Etter at den første x-men filmen hadde premiere gikk superheltfilmene inn i en gylden æra hvor spesielt Marvel universet ble melket for alt hva det var verdt. Nedturene har vært mange og oppturene få, men hva gjør nå det når Iron Man er så himla rå?
X.men var slettes ikke dårlig og den fikk også to overkommelige oppfølgere, men triologiens suksess basert på fiktive superhelter har i de senere år kommet i skyggen av kalkuner som fantastic four og superman returns filmene. Superheltenes tid latet til å være over, rakkern heller, vi ville at den skulle være over. Hollywood trengte å komme opp med noe nytt fremfor å fortsette med storstilt superkalkunproduksjon. Ikke rart mange dømte Iron Man nord, ned og sideveis lenge før den var ferdig spilt inn. Mange av de samme folkene sitter nå og tygger i seg sine ord akkompagnert av surmelk og dårlig samvittighet!
Tony Stark er den lettere feminine playboyen som har feiet over 12 forsidepiker i løpet av ett år, bygget seg opp en enorm formue på våpenproduksjon og figurert på all verdas forsider. Mannen er født med en intelligens kun overgått av hans lyst for vakre kvinner, raske biler og dødelige våpen.
Men når Stark skal demonstrere sitt nyeste og mest dødelig våpen noensinne i midtøsten skjer det fatale – han blir tatt til fange av en gruppe lettere splitter pine gærne terrorister som gjerne vil at han skal bygge det ultimate våpenet til de før han dør av skadene han har pådratt seg. Følelsen av å se hva hans egne våpen resulterer i er alt annet enn hyggelig og med en solid blanding av livslyst og faenskap konstruerer han nettopp det ultimate våpenet, men ikke for de, de skal selv få få smake sin egen medisin servert i form av en overlevelsedrakt av de sjeldne.
Tony stark er tilbake, farligere enn noen gang og fly forbanna setter han i gang et korstog imot de som tok han til fange, de som nesten drepte han og de som vil bruke våpnene hans i terrorismens tjeneste. Det er en ny stjerne på himmelen, en stjerne som har feiet over 12 forsidepiker i løpet av et år – hans navn er Tony ”Iron Man” Stark.
Den komplette superheltfilmen?
Man tager ett stykk forholdvis ukjent regissør, et knippe Hollywood stjerner, tilsetter et budsjett som kunne ha reddet terrakomunene og så jukser man litt ved hjelp av de beste effektfolkene i byen – voila – Iron Man er et faktum.
Superheltlfilmer har nemlig en utidig tendens til å ta seg selv enten for seriøst eller ikke seriøst overhodet. Superman returns endte opp som en laaang Hotel Ceasar episode, Fantastic Four brukte timesvis på vise frem Jessica Alba i tettsittende klær (vi har da internett til sånt har vi ikke?) og Hullken, vel, den filmen er jeg litt usikker på hva mente. Men felles for de alle er at de tar utgangspunkt i vellykkede mennesker. Riktignok kan de kanskje ha en bitteliten karakterbrist, men de er åpenbart snille og gode – og med sine superkrefter kan de selvfølgelig redde verda. Det er til å spy av hvor lite troverdig det blir! Hvorfor kan ikke en selvopptatt fjott av en kvinnebedårer som lever av å selge våpen som tar liv få seg superkrefter? Svaret er enkelt: joda, en sånn fjott kan nettopp det og hans navn er Tony Stark – nydelig portrettert av Robert Downey Jr. Hvordan de fikk han om bord aner jeg ikke, men takknemmelig er jeg så absolutt. Stark på sin side feier over kvinner i fleng og alkohol er en fin ting, det samme kan sies om Downey Jr. som privatperson. Men Downey er også en meget habil skuespiller med flerfoldige priser på samvittigheta og mannen har da også så vitterligen en tendens til å stjele enhver scene han medvirker i. Som Stark byr han på kanskje den beste superhelt rollen som noen gang har vært vist på det store lerretet. Mannen er herlig sarkastisk, egoistisk, dauartig og det viktigste av alt: TROVERDIG! Selv satt jeg på kanten av setet i ville latteranfall når Downey briljerte på lerretet!
Bak kameraet sitter Jon Favreau som du sikkert ikke har hørt om, men merk deg navnet, denne fyren kommer nesten garantert til å bli stor! Iron Man er så fordømrande bra gjennomført, Favreau overdriver aldri med effektbruk, han vet akkurat hvordan envher scene skal filmes for å fremstå som mest mulig lekker og han får det beste ut av skuespillerne sine. Det pøses på med spinnville actionscener som av en eller annen merkelig årsak holder seg innenfor rimelighetens grenser åkke som hvor fantastiske de er og man som publikum blir bare sittende med gommen nedpå knæra og kose seg glugg ihjæl. Om det noen gang kommer en arvtager til stjerneregissøren Michael Bay så vil navnet være Jon Favreau.
Oppsummering
ENDELIG! Helt siden den første x-men filmen slo ned som en liten bombe har jeg savnet en film som Iron Man. En troverdig og menneskelig superhelt nydelig spilt av en skuespiller som er i sett ess (som vanlig). Iron Man er filmen du skal se om du er ute etter å underholdes, ute etter en god filmopplevelse, eller om du bare vil ha noe å snakke om den dagen din nå femårige pjokk blir 18, ser Iron Man og faller pladask. Om X-Men slo ned som en liten bombe når den kom har den nå blitt redusert til en liten kinaputt kjøpt i en luguber taterleier – Iron Man er uten tvil den nye kongen av superhelt filmer, og den er en sabla god film selv uten hele superhelt greia.
Ps: sitt igjennom rulleteksten og du vil bli belønnet!
Pss: Tusen takk for en superb og minneverdig filmopplevelse Tom!!
Why Won’t You Die? Dette var en festaften for undertegnede. Mye grunnet at jeg har vært av den oppfatning av Jason filmene er er urdårlig (er fortsatt av den oppfatning) og har aldri vært noen fan av Elme Street filmene, noen kule mord var det men fy pokker å kjedelig.. Men en film med jason og freddy kunne jo bli ganske kul, vel å merke hvis filmen ikke vil ha menneskene som hovedpersoner. Noe som dessverre skjedde, dette var i allefall førsteinntrykket. Noe som forandret seg. Mer om dette senere. 