Det er få av oss som så Ang Lee’s grønne makkverk tilbake i 2003 som har klart å glemme det selv om vi har prøvd aldri så hardt. En pretensiøs kjærlighetsfilm som tryna i ei smørje av grønt slam. Takk og pris var det noen som hadde baller nok til å filmatisere Hulken enda en gang, for detta var slettes ikke så ille!

I løpet av de siste årene har det gått sport i å filmatisere populære tegneserier. Noen lykkes, andre gjør det ikke. Hulken fra 2003 er vel det beste beviset på en katastrofe av en film. Men hvis man ser ut fra forutsetningene var det kanskje ikke så rart. Ta for eksempel Iron Man og X-Men hvor det var hovedsakelig mennesker med superkrefter, det er langt lettere å filmatisere noe sånt en et digert og grønt beist som kan ødelegge absolutt alt i sin vei.

Romeo og Julie møter Shrek

Vitenskapsmannen Bruce Banner
har levd de siste årene i skjul mens han har jobbet med en kur mot monsteret
som bor i blodet hans; den utrolige Hulken – tidenes sterkeste skapning, født
som et resultat av et mislykket eksperiment, digert, grønt og sinna. Med sin
erkefiende General Thunderbolt Ross hakk i hæl må Banner velge mellom en rolig
tilværelse uten Hulken som en del av seg, eller akseptere Hulken som en del av
seg. Men når Ross desperat etter å fange hulken velger å gi supersoldaten Emil
Blonsky en liten dose gammastråling er helvetet i gang, noe går fryktelig galt
og Emil forvandles til monsteret The Abomination – et digert og ukontrollerbart
monster som ødelegger alt i sin vei. For Banner er dette dommedag; skal han
oppfylle sin drøm om en rolig tilværelse uten Hulken, eller skal han akseptere
sin mørkegrønne side og stoppe The Abomination en gang for alle.

Det å overføre en tegneserie
om et digert, grønt monster til det store lerretet er slettes ikke så lett, noe
Ang Lee brutalt fikk oppleve tilbake i 2003. Men det lar seg gjøre, så
absolutt, for Hulken anno 2008 har blitt en særdeles underholdene affære som
balanserer greit mellom det seriøse og det barnslige. På den ene siden har vi
historien om Bruce Banner som bare ønsker å bli menneskelig igjen, på den andre
siden har vi historien om ondskapen som bor i vår verden, her representert ved
General Thunderbolt, Emil Blonsky og gammastrålingen som en gang skapte Hulken.

Edward Norton er en
klasseskuespiller som klarer å tilføre nok menneskelighet til Bruce Banner slik
at fyren faktisk blir en troverdig karakter, vi kan utrolig nok identifisere
oss med han i store deler av filmen. Filmens love interesert – Betty Ross –
blir spilt ypperlig av Liv Tyler og kjemien mellom TylerNorton er upåklagelig.
Supersoldaten Emil Blonsky blir spilt av Tim Roth som mot normalt leverer
varene med glans.

Men Hulken er så mye mer enn
bare godt skuespill, det er en dyptgående historie om ulykkelige skjebner,
monstre og kjærlighet. Filmen veksler mellom å være dønn alvorlig, lettsindig,
romantisk og actionfylt til tusen. Kort sagt kler dette filmen meget godt og vi
får en slags overnaturlig Romeo og Juliet historie.
Som seg hør og bør i en film om
hulken må det serveres en rekke fantastiske actionscener. Vi har jo tross alt å
gjøre med et grønt monster. Det første som slo meg var hvordan Hulken hadde
krympet kontra 2003 utgaven, nå virker det hele mer troverdig og effektene er
selvfølgelig av toppklasse. Jeg skal ærlig innrømme at jeg det var med barnslig
glede og et digert smil om munnen jeg storkoste meg med scenene som involverte Hulken
og The Abomination. Til tross for at dette er dataeffekter tvers igjennom og
skapningene er noe så der digre fremstår de som en naturlig del av vår verden.
Pluss at det jo er litt fett å se to giganter dælje løs på hverandre med en bil
i hver hånd!

Oppsummering

The Incredible Hulk er dimensjonisk mye bedre enn 2003
utgaven. Her snakker vi gode skuespillere, mye god humor og fantastiske
actionscener. Men allikevel er The increidble hulk en nisje film for fansen. Det
er fortsatt digre monstre og mye tegneseriepreg ute å går.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende