Når vår tids hotteste actiondronning er rett rundt hjørnet med en ny installasjon i den vellykkede vampyrsagaen Underworld kunne jeg ikke dy meg; meg måtte bare se hva Rhona Mitra har servert oss tidligere og hva kan være bedre enn å da sjekke ut en annen varulv film hvor hun har en av hovedrollene?

Rachel Talbot og hennes 12 år gamle sønn lever et rolig liv i en liten, bortgjemt og forholdsvis rolig småby. Deres største bekymring er at ryktene går fortere enn svint og når det ikke er verre enn det skal man ikke klage. Men når en liten motorsykkelgjeng med blod på tann kommer kjørende inn i byen begynner ting å gå til helvete for de fleste. Deres bekjente blir plaffet ned en etter en, og selv blir de tvunget ut på en livsfarlig flukt for å berge livet til 12 år gamle Timothy som viser seg å være en krysning mellom varulv og menneske. Stående midt mellom to krigende klaner – en som vil få en slutt på forbannelsen og en som gjerne vil fortsette å fråtse i menneskeblod -  må Rachel og Timothy ta selv de mest umenneskelige valgene for å redde nettopp menneskeheten fra dommedag.

Rhona Mitra. Du kan likeså godt merke deg navnet med en gang. Damen har slått godt fra seg i Number 23, Shooter og ikke minst den nymoderne actionklassikeren Doomsday. Og i løpet av 2009 får vi også se hun ikledd en tight lærdrakt i Underworld 3: Rise of The Lycans. Skinwalkers er imidlertid den siste filmen hun spilte i før hun fikk sitt lille gjennombrudd i Number 23 og det skal vi kanskje være glade for, for om det hadde fortsatt i samme spor som Skinwalkers ville denne damen ha endt opp som en av sine motspillere i denne filmen; Natassia Malthe. B-filmberta som blir hyret inn når produsentene trenger ei deilig dame som ikke trenger å spille så mye.

Skinwalkers passer dessverre Malthe langt bedre enn Mitra. Manuset – til tross for et helt grei utgangspunkt – er av det repeterende slaget hvor heltene blir tvunget opp i hjørne, heltene unnslipper, heltene finner et trygt sted, skurkene kommer, heltene unnslipper osv… I mellomtiden – og under de få actionscenene – pøses det på med semi-intelligent dialog fremført på det mest statiske måter. Jason Behr som faen selv fremstår mer som en småirritert kontoransatt enn en livsfarlig varulv og Kim Coates (mannen som igjennom en årrekke har bydd på en lang rekke sjuke rolleprestasjoner) fremstår bare som en blek skygge av seg selv. Rhona Mitra i hovedrollen gjør en helt grei jobb og Natassia Malthe gjør akkurat som hun pleier; vimser rundt og leiker slem og deilig. Elias Koteas på sin side gjør imidlertid sitt beste og byr på en rolleprestasjon som både er troverdig og som setter de andre i skyggen.

Mye kunne ha vært reddet av denne filmen hadde regissøren tenkt på denne sjangerens fans fremfor blødere som lider av frykt for blod. De få actionscenene som tar sted mangler tydelig det bittet de burde hatt og spesialeffektene er av den lett forglemmelige typen. Disse varulvene burde dog ha gjort stor suksess på Halloween, ikke umulig at mange bestemødre hadde syntes at dette hadde vært ganske så søtt.

SkinWalkers er en film man klarer seg fint uten samtidig som den fungerer helt greit en lørdagskveld hvor kontoen ble tappa på EU-shoppen, alle bekjente er opptatte og den lokale puben er stengt. For til tross for at den kaster bort sitt potensial med intetsigende dialog, middelmådige rolleprestasjoner og labre spesialeffekter er dette fortsatt en varulvfilm som byr på action, blod, småsexy damer og noe humor.

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende