For 8 år siden var vi vitne til noe som hører med til sjeldenhetene; en ungdomsbasert film ved navn The Fast and The Furious gjorde en enorm suksess og trakk en til da lyssky verden frem fra skyggene og inn i de tusen hjem. Plutselig var biler det hotteste som fantes og mang en unggutt løpte til banken i håp om å få noen kroner til å style sine riskokere for. Gatebilmiljøet opplevde en enorm oppblomstring takket være en film med überkule biler, megasexy damer og en av de tøffeste mannfolka Hollywood noen gang har gitt oss. Men det var da, de to oppfølgerne var mildt sagt varierende hva kvalitet angikk og når vi nå skriver 2009 har ikke gatebilmiljøet den samme slagkraften som det hadde for 8 år sida. Kan Fast and Furious anno 2009 forandre på dette eller er riskokernes glansperiode definitivt forbi?

Åtte år har gått siden den bilgale og småkriminelle Dom Toretto forsvant over grensen til Mexico. Fjernt fra USA’s rettsystem lever han livets glade dager med sin kjære Letty og en ny gjeng. Ved hjelp av råe biler og en fandenivoldsk innstilling tjener de gode penger på sin småkriminelle tilværelse, men når en av Doms nærmeste venner blir brutalt drept skal USA nok en gang få lære hva raske biler i hendene til en sjåfør spyttet ut fra helvetet kan by på når det gjelder rettferdighet.
Når Dom møter på Brian O’Connor – sin beste fiende – i jakten på drapsmannen er det ikke lenger mulig å legge fortiden bak seg. Sammen setter de to USA på hodet ved hjelp av hundrevis av hestekrefter pent pakket inn de lekreste karosseriene  – både tobeinte og firhjulete – og metoder som er alt annet enn by the book for FBI agenten O’Connor som en gang for alle må finne ut om han er en god mann spiller kriminelle eller en kriminell som spiller en god mann.

Personlig hadde jeg avskrevet hele FF konseptet etter den intetsigende toeren og den lettbeinte underholdningsbomba Tokyo Drift.  FF sin storhetsperiode var definitivt forbi. Selv  dette miljøet har trukket seg  mer og mer tilbake i den virkelige verdenen. Når det ble klart at regissøren bak Tokyo Drift  nok en gang skulle stå bak kameraet festet jeg all min lit til skuespillerne; endelig skulle Vin Diesel og Paul Walker brake sammen slik de gjorde for 8 år tilbake.

Og braker sammen gjør de! Diseel og Walker tar oss med på en heidundrande historiebasert actionkarusell som både imponerer, forundrer og nesten skuffer samtidig. Imponerende er det faktum at FF4 faktisk forteller en god historie til tross for det i utgangspunktet enkle konseptet. Forundrende er det at en historie fra dette egentlig utdaterte miljøet faktisk fengsler selv 8 år etter dets glansperiode. Og skuffende er det at regissør Justin Lin har fått altfor lite penger og tid til å boltre seg på. Til tross for at filmen byr på flust med råe biler, heftig actionscener og sterke historiebaserte scener blir det litt for mye uønsket CGI-basert mtv-klipping og hastverk. Det blir litt som om man kjøper seg en Nissan 350z men så ønsker man seg det lille ekstra som ville ha gjort den til en oransje Toyota Supra med 800 gamp under panseret.

Til tross for disse små skjønnhetsfeilene har dette fjerde kapittelet i Fast and Furious sagaen blitt en meget underholdene affære som byr på beintøff underholdning, godt skuespill, überkule biler, en liten dose deilige damer og, vel, kort sagt er dette faktisk en forbasket god fortsettelse på den originale Fast and Furious filmen fra 2001.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende