Når en romantriologi selger over 10 millioner eksemplarer verda rundt og 2.5 millioner av disse i sitt hjemland med bare 8 millioner innbyggere har forfatteren gjort noe veldig riktig. Som seg hør og bør for slike suksessromaner måtte det jo komme en film som lenge før sin premiere ble hypet til himmels av forventningsfulle fans, anmeldere, kritikere og andre forståsegpåere i media. Resultatet er en film som faktisk kan blidgjøre både kritikere, fans og nøytrale filmanmeldere. Selv? Ja selv har jeg endelig funnet noe oppriktig bra med våre svenske naboer, og nå snakker vi ikke harryhandling.

Den undersøkende journalisten Mikael ”Kalle” Blomkvist – rikskjendis etter oppklaringen  av en del bankran – må sone 3 måneder i fengsel etter å ha bli dømt for grove injurier og alvorlig ærekrenkelse ovenfor en finansmann med møkkete mel i posen. Med seks måneder til han skal inn forlater han jobben i bladet Millenium og trekker seg tilbake fra rampelyset. Men når finansbaronen Henrik Vanger tar kontakt og legger frem en sak om et 40 år gammelt potensielt mord trekkes Kalle inn i en verden hvor hans eneste allierte er den psykisk ustabile og gotiske hackeren Lisbeth Salander. Sammen skal de i utgangspunktet bare løse en gammel forsvinningssak, men når livene deres plutselig står i faresonen går det opp for de at penger er makt, og i pengenes verden er det ingenting som er som det later til å være, alle har ett eller flere lik i skapet, og menneskeliv er stort sett mindre verdt enn penger og diverse ideologier.

Vi er vant til at anerkjente forfattere selger filmrettighetene til sine bøker og at Hollywood plukker de opp og forvandler de til suksessfulle filmproduksjoner uten noen form for seriøs substans. Det vi ikke er vant til er at dette fenomenet tar sted i Sverige samtidig som det tilføres substans i bøttevis. Det at våre naboer i det fjerne kan skrive gode bøker er ingen hemmelighet, men det at disse spennende bøkene fra våre venner i Sverige også resulterer i forbasket gode filmer hører med til sjeldenhetene. Menn som hater kvinner er kanskje det viktigste unntaket noen sinne samtidig som den fort kan bli en revolusjonerende milepæl for den svenske – og nordiske – filmindustrien.

Menn som hater kvinner er noe så sjeldent som en forbasket god og moderne film som tar tempen på samfunnet – både nå og da – samtidig som den er seg selv tvers igjennom på godt og vondt. Her er det ytterst få detaljer – med unntak av den etter hvert så berømte voldtektsscenen – som er dysset litt ned i forhold til bøkene. Stieg Larssons visjon serveres nesten slik den var skrevet. Noen scener er som nevnt dysset litt ned for å oppnå en 15års grense, noe som ikke innebærer at foreldre skal ta med sine 12 år gamle barn på denne filmen, for dette er en film for voksne og selv etter alle de filmene jeg har sett igjennom livet klarte denne å sette en real støkk i meg.

Filmen introduserer oss for dette umake paret, Lisbeth og Kalle, sistnevnte lever i dagens samfunn slik vi alle er vant til å se det; med grådige kapitalister og et mediakjør uten like. Mannen har vært gift og skilt, han har tråkket på en del tær og allikevel er det en verden som vi alle kan forholde oss til. Lisbeth på sin side representer den ultimate skyggesiden av livet. Hun har opplevd det som er alles store mareritt, hun har hatt det livet som man ikke burde ha i dagens samfunn og hun er den som full av hevnlyst gjør det hun selv mener er riktig uten å bry seg en dritt som samfunnets skinnhellige lover og regler. Ved første øyekast får vi servert to parallelle historier som sakte men sikkert glir over i hverandre og det blir klart for det stakkars publikummet at forfatter Stieg Larsson har tatt oss med ut på en reise hvor ingen vil sitte upreget igjen.

I de sentrale rollene som Lisbeth og Kalle møter vi det unge stjerneskuddet Noomi Rapace og den litt mer erfarne Michael Nyqvist. For mange vil Nyqvist fremstå som en liten skuffelse i forhold til den Kalle som blir beskrevet i boken. Fyren virker en anelse mer anemisk og kanskje ikke fult så elegant og sjarmerende (ifølge min kvinnelige og bedre halvdel) som boken gir inntrykk av. Jeg skal av hensyn til min egen maskulinitet unngå å diskutere utseendet på Nyqvist, men det anemiske ankepunktet er så absolutt et faktum, og det kler både filmen og rollefiguren overraskende godt. Kalle er en fyr som har full kontroll på sin egen virkelighet, men når han blir dratt inn i denne beinharde og grufulle verdenen forandrer seg og ja, han fremstår som en smule anemisk, men hvem av oss ville ikke det? I mine øyne fremstår han som det perfekte motstykket til fyrverkeriet Rapace som her får sin store debut. Hun tilfører Lisbeth nok dimensjoner til å holde hobbypsykologene av oss opptatt i lang tid fremmover. Hun har også en særegen karisma som gjør at selv denne tilsynelatende innestengte rollefiguren utleverer seg langt mer enn hva man ved første øyekast skulle dro. Noomi og Michael byr også på noen scener sammen som er intet mindre enn minneverdige.


Med en overraskende god historiefortelling skrider filmen alt annet enn sakte men så absolutt sikkert fremmover samtidig som den holder publikummet i et jerngrep. Det er mørkt som natten, dystert som den svenske krona anno mars2009 og rått som et helvete.  Menn som hater kvinner er noe så sjeldent som en svensk, forbasket spennende og sterk thriller som vil holde deg naglet til setet fra første til nesten siste scene.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende