Det har tatt over 20 år med spekulasjoner, forventninger, drømmer og knuste håp. Watchmen var den grafiske novellen de sa det var umulig å filmatisere, allikevel står vi her nå over 20 år etter novellens release og de umulige er endelig et faktum man kan oppleve på kino.

I 1985 er spenningen nervepirrende imellom de to supermaktene USA og Sovjetunionen. Dommedagsklokken er skrudd frem til Fem På Midnatt og trusselen om atomkrig har aldri vært sterkere.  I en verden hvor moral, etikk og andre menneskelige verdier betyr mindre og mindre for hver dag som går har selv menneskehetens beskyttere – de maskebærende superheltene Watchmen – blitt forbudt ved lov.
Når den tidligere helten The Comedian blir kastet ut av et skyskrapervindu og ender opp i en blodpøl på fortauskanten setter den tidligere helten Rorschach i gang sin egne lille etterforskning i håpet om å finne den skyldige. Sammen med de pjuskete restene av Silk Spectre og Nite Owl 2 må Rorschach ta kampen til fortiden, nåtiden og ikke minst fremtiden. Dere jobb er tross alt å passe på menneskeheten, men hvem passer egentlig på de?


Selv har jeg aldri lest tegneserien og gikk til filmen uten å vite hva jeg skulle få servert. Nå som filmen er ferdig og omtalen skal skrives er jeg fortsatt ikke helt sikker på hva nøyaktig jeg fikk servert. Watchmen er av tidenes mest hyllede tegneserier og selv skaperne påsto at denne serien ikke kunne filmatiseres. Noe av det samme sa mange om 300 og som med den har regissør Zac Snyder nok en gang vist skeptikerne fingeren; Watchmen kunne så absolutt filmatiseres.

Rammebetingelsene for denne filmen kunne ikke ha vært bedre. Samfunnet står på terskelen til en atomkrig og menneskeheten har på mange måter glemt hva det å leve egentlig handler om. Kriminaliteten råder i gatene og politiet er for handlingslammede til å gjøre noe med det. De en gang så populære superheltene Watchmen har endt opp som en gjeng avdanske, trauste og bleke utgaver seg selv. En sjelden og forhatt rase forbudt ved lov. Verda er med andre ord på vei ad helvete med ekspressfart. Om dette hadde vært en normal superheltfilm ville de avdanka heltene nok en gang stått frem, reddet dagen og mottatt verdas begeistring. Ikke i Watchmen. Glem den lettere feminine Superman som flyr rundt i thights og smelter damehjerter og burer inne selv de mest ondskapsfulle heltene. Watchmen – med unntak av en – er ikke de sedvanlige superheltene med et arsenal av superkrefter. Dette er normale mennesker som har bestemt seg for å  dedikere sine liv til kampen mot de kriminelle. Men som mennesker flest har også disse sine mørke sider. Hvor ofte ser du for eksempel at superhelter voldtar hverandre, banker livsskiten ut av hverandre, skyter gravide damer  og gir blanke faen i samfunnet rundt seg? Regissør Snyder fanger virkelig denne mørke atmosfæren ved hjelp av sitt helt spesielle talent innenfor det grafiske. Det er rett og slett vakkert, rått og brutalt å se på. Fra de deprimerende bybildene til de ultravoldelige actionscenene. Snyder beviser en gang for alle at 300 var alt annet enn et lykketreff.

Problemet er bare at Watchmen er alt annet enn en ultravoldelig actionfabel satt i en fandenivoldsk alternativ virkelighet. Hovedplottet med de avdanka heltene som må delta i en siste kamp i mot en ukjent motstander som truer med å utrydde mesteparten av verdas befolkning er ikke videre imponerende. Det som derimot er langt mer imponerende og interessant er hvor mange lag Watchmen faktisk har. Ser man bort fra det oppbrukte hovedplottet får vi et dypdykk i disse såkalte heltenes liv, vi får se hvordan deres fortid har preget deres nåtid, hvordan deres handlinger får konsekvenser de kunne ha vært foruten  og hvordan det er å leve to liv; et med maske og ett uten.  Watchmen fjerner den hellige grensen mellom mennesker og superhelter, sistnevnte blir effektivt brakt ned til vårt nivå. Fjorårets store hit – The Dark Knight – fremstår nesten som en lystig affære kontra dette regntunge universet hvor Watchmen tar plass!

Med 2 timer og 40 minutters spilletid burde Snyder og  gjengen ha mer enn god nok tid til å utforske alle disse dystre aspektene ved historien samtidig som det burde være mer enn god nok tid til å imponere publikummet med ultravoldelig action i en særdeles imponerende innpakning. Så hvorfor skjer ikke dette?  En mulig forklaring kan være Snyders tilnærming til historien, som en blodhard fan som han er, er det tydelig at han har fulgt tegneserien til gangs, dette faller sikkert fansen i smak men for oss som ikke har lest tegneserien fremstår denne filmen som til dels uorganisert, udefinerbar og langdryg. Filmen har såpass mye tegneseriepreg at man etter 10 til 15 min lange intervaller opplever et dramatisk skifte i tempo og stil, noe som fint kler en tegneserie som serveres i form av tegneserieruter, men i en film bør overgangene være litt mer flytende.  Snyder har også valgt en grundig men balleløs tilnærming til karakterenes indre personligheter. Selve superhelten over alle – Dr Manhatten – fremstår som så over-the-top pregløs at det ble til tider patetisk plagsomt. Den svenske wanna-be-sexbomba Malin Akerman gjør en god figur som en ultrasexy Silk Spectre under store deler av filmen, men under de tyngre scenene viser unge fru Akerman så altfor tydelig at hun ikke har erfaringen som trengs til å spille denne rollen. Langt bedre går det med The Comedian spilt av Jeffrey Dean Morgan og Rorschach spilt av Jackie Earl Haley. Tyngde, fulle av faen, menneskelighet og troverdighet. Bare så synd de får så altfor lite tid på skjermen.

Watchmen er filmen som hadde utgangspunktet, ambisjonene og alle mulige forutsetninger til å bli et mesterverk som kunne engasjere blodfansen så vel som bestemor på 60. Dessverre for filmens skyld har den blitt utsatt for en kombinasjon av til del middels skuespillere i sentrale roller, en regissør litt for dedikert til tegneserien slik at filmen mister mye av flyten og en spilletid som i alle fall en time for lang. Til tider glimter denne filmen til med virkelig fantastiske scener i pur mesterklasse, men totalt sett er dette en meget blandet affære som sikkert vil appellere til fansen mens resten av oss fort kan slite litt mer å få teken på filmen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende