Vi er mer enn vant med dansefilmer fra statenes dårligere strøk hvor vi møter en eller flere ungdommer i vanskelige situasjoner som må danse seg ut av det. Som regel er det mye dans, ungdommer som har utseendet med seg og lite handlng. How She Move entret imidlertid scenen med et helt annet arsenal; her er det ukjente og normale ungdommer, dypere handling og en helt annen type dans enn hva vi er vant til. Men er vi klare for noe nytt?

Michelle kommer fra en vanskeligstilt familie som har gjort alt for at hun skulle kunne ta en skikkelig utdannelse på en privatskole, men når søsteren hennes dør av en overdose er det slutt på pengene og Michelle tvinges tilbake til gamlestrøket hvor ungdommen stort sett går en dyster fremtid i møte. Desperat etter å komme seg vekk joiner hun vennenes dansecrew og setter kursen imot den tøffeste konkurrasnen noen gang. Denne gangen er det ikke typisk streetdans, denne gangen er det stepping som gjelder.

Vi er så absolutt klare for noe nytt! Nylig fikk vi stifte bekjentskap med ungdommene i Step Up 2 The Streets, en typisk dansefilm med vakre ungdommer som bydde på de utroligste dansescene akkompagnert av en særdeles kommersiell historie som handlet om å inspirere og tru på seg selv. Som vanlig. Med How She Move har vi uten tvil fått en film med større ambisjoner, men selv om ambisjonene er der har filmen fortsatt endel vesentlige mangler.

Du vil neppe dra kjensel på noen av skuespillerne og dette i kombinasjonen med filmens dystre uttrykk gir uten tvil en økt følelse av troverdighet. Disse menneskene har det ikke lett og enhver dag er en fight for å overleve. Manuset og da spesielt dialogen vitner også om en manusforfatter og en regissør med ambisjoner og inngående kjennskap til miljøet på gata. Problemet er bare gjennomføringen. Mens noen scener er virkningsfulle og vitner om storhet er veldig mange andre scener for stereotypiske og dermed mister filmen veldig mye av sin slagkraft.

Filmens halmstrå – som den konstant griper etter – er dansen, eller steppingen om du vil. Ikke akkurat denne dansen vi er vant til å få servert i disse filmene og dette føles uten tvil både fresht og kult. Men som seg hør og bør tones dette veldig mye ned helt frem til sluttscenen hvor det nærmest talt eksploderer på skjermen og vi får servert en sekvens som får tankene til å steppe tilbake til Michael Flatley!

How She Move føles som en til dels ukomplett film som mangler en viss flyt mellom scenene. Noen tårevåte scener det står respekt av, mange scener man glemmer så fort filmen er ferdig, og en fantastisk dansescene på slutten som det står virkelig respekt av. På en annen side hadde How She Move en artig effekt i alle fall på meg; disse tanketomme og polerte hollywood affærene som f.eks. Step Up 2 The Streets fremstår som langt bedre filmer etter at jeg så How She Move, og det kan da umulig ha vært meningen med denne filmen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende