Fra filmens spede barndom har vi latt oss fascinere av historien av den gode Dr Jekyll som har en meget mørk og morderisk side kalt Mr Hyde. Historien fanger på mange måter selve essensen av det å være menneskelig; den konstante kampen mellom det gode og det onde hos ethvert menneske. Når vi nå skriver 2008 har vi fått denne historien servert på film i en nesten uendelig rekke forskjellige versjoner, men kan denne relativt ukjente tvfilmen vise seg å by oss på noe nytt ?

Den velrespekterte legen Dr Jekyll er selve definisjonen på et godt menneske, som lege har han reddet mang et liv samtidig som har dedikert sin fritid til å finne kuren mot diverse sjukdommer, men når denne dedikasjonen forandrer seg fra å være en kamp mot sjukdommer til å bli en jakt på det som bor i oss mennesker opplever den gode legen at livet tar en dramatisk vending.
Samtidig som han får en lei vane med å våkne opp om morgenen uten å huske hva han har gjort i løpet av nattens ulme begynner det å dukke opp ganske så mange lik rundt om i byen. Når den ondskapsfulle Mr Hyde får skylden for drapene er forivrelsen et faktum, for på tiltaltebenken står Dr Jekyll. For den gode doktoren og hans advokate blir det en kamp for livet, det å overbevise at Dr Jekyll og Mr Hyde ikke er den samme personen til tross for at de har den samme kroppen blir ingen enkel affære, og enkelt blir det heller ikke for Dr Jekyll når Mr Hyde vil alt annet enn å forsvinne.

Det sies at man kan aldri fortelle en god historie nok ganger, men hva så med de dårlige? For historien om Dr Jekyll og hans onde alter ego Mr Hyde har vært fortalt til det kjedsommelige og bortsett en viss “voksen-filmatisering” er det lenge siden disse filmatiseringen har bydd på noe nytt og interessant.
Men Dougray Scott i hovedrollen og med et manus fra Paul B. Margolis tar denne filmen en ny tilvenning til denne velkjente historien. Dessverre for filmens del er dette en utpreget b-produksjon hvor pengesekken er av den bittelille typen og som et resultat av dette fremstår filmen som et hastverksarbeid. Vi snakker ofte om at en film har tre deler; den engasjerende innledningen, en litt roligere hoveddelen og den imponerende sluttdelen. Denne malen følges slavisk i denne filmatiseringen, vel, den første delen åpner sterkt men utvikler seg til å bli en særdeles kjedsommelig affære før filmens lille vri slår til for fult og jeg fikk følelsen av godt håndverk, det ble rett og slett interessant! Men som seg hør og bør for en småproduksjon som denne skal spilletiden holdes nede og i stedet for å utforske sitt eget konsept videre blir hele greia plutselig avsluttet med en slutt som står til stryk i stil. Jeg fikk rett og slett følelsen av å ha bli snytt for en virkelig god film.

Konklusjon.
Dr Jekyll and Mr Hyde anno 2008 er en smal produksjon de fleste av oss har det like godt uten å få med seg. Den åpner greit men tar et gigantisk stup i tempo og engasjement i en times tid før den flesker til med 15 interessante minutter for så å avslutte på en uverdig måte. Til tross for at filmen i seg selv ligger litt under midten på skalaen er den langt bedre enn flertallet av dagens rett-på-dvd filmer.

 

 

En stor takk til FILMFORUMET.NO for omtaleeksemplaret,

Tips oss hvis dette innlegget er upassende