Denne filmserien har oppnådd noe helt utrolig i forhold til konseptet; med fire tidligere filmer serveres vi nå del fem i denne blodfylte sagaen om den tilsynelatende sprøyte gærne Jigsaw. Ved andre ord; nok ett år, nok en Saw film. Men er vi egentlig klare for nok en bolddryppende film eller har vi simpelheten endelig fått nok?

Jigsaw skal være stein hakka dau, det samme gjelder hans lærling Amanda. Tilbake står politietterforskeren Hoffman, Jigsaws ukjente partner og lærling. Spillet er avsluttet, alle – inkl etterforskeren Strahm – skal være døde, ingen flere løse tråder og alt ligger til rette for at Hoffman kan fremstå som den helten han skulle ha vært. Men når Strahm – imot all forventning – overlever en av JigsawHoffman’s feller må Hoffman nok en gang sette i gang et dødelig og grotesk spill hvor sadismen kun overgås av fantasien. Løse tråder må klippes, blod må flyte, folk må tortureres i hjæl, kort sagt er Hoffman i ferd med å overgå sin egen – men akk så døde – læremester.

Man kan si hva man vil om konseptet Saw, men publikumstekke har det så absolutt. Ved første øyekast kan det virke som om det blodet, torturen og innvollene som trekker publikummet til kinoene, men faktum er at Saw alltid har hatt et sterkt kort på hånda; fornyelse! Den første filmen slo ned som en thriller av de sjeldne, toeren beveget sett lit over i horrorsjangeren mens treeren tok det hele ut og ble nesten som en splatterfest. Nr fire tok opp igjen tråden fra originalen og bydde oss på en herlig filmopplevelse hvor spenningen fikk vel så mye oppmerksomhet som djævelskapen.  Hva femmeren egentlig er for noe aner jeg virkelig ikke. Det er lett å trekke frem at det er andre manusforfattere og en ny regissør, men det kvitter totalt siden alle involverte har vært involverte i en eller flere saw filmer tidligere. Denne filmen er rett og slett pur bøtte elendig. Selv i en Saw fantast som meg selv sine øyne.
Historien denne gangen bygger selvfølgelig på historien fra del fire og vi får også en hel haug med tilbakeblikk i den generelle historien helt tilbake til originalen, det er flott,  men jeg lurer litt på hvorfor? Joda, det er en sann fryd å se Tobin Bell nok en gang regjere lerretet som den genialt psykotiske Jigsaw som ved hjelp av sin noe så der forskrudde rettferdighetsoppfatning utsetter sine medborgere for de mest horrible testene hvor utfallet gjerne er grotesk dødelig. Bortsett fra disse scenene med Jigsaw kan jeg med hånda på hjertet si at jeg aldri har kjeda meg mer under en horrorfilm. Selve hovedhistorien i del 5 er et langtekkelig sammensurium av de foregående hovedhistoriene. Tilbakeblikkene med Jigsaw, en hjelpe-jævel, introduksjon av en ny potensiell medhjelper, fellene… Fornemmelsen av fornyelse er totalt fraværende, historien fenger ikke overhodet og rollefigurene er så grunne at de – selv i saw universet – fremstår som “nå skal jeg dø, men jeg bryr meg ikke, for jeg er så himla vakker”.

Dog var det en ting som skremte vannet av meg under denne filmen! Selve volden! Lover godt gjør det ikke? Men denne volden er av samme type som resten av film. Og ja, det var skremmende. Hvorfor spørr du? I de tidligere filmene har det alltid vært noe nytt og horribelt. Vi har vridd oss i setet, vi har følt kvalme og folk har besvimt. Men femmeren serverer oss volden så kaldt, så følelsesløst og så apatisk  at den gjør ikke noe inntrykk. Jeg brydde meg rett og slett ikke over hodet. Alt jeg tenkte var “jaja, detta har jeg sett fire ganger tidligere, så bring on the ketchup”.

Skaperne av denne filmen uttalte i forkant av premieren at så lenge Saw filmene dro inn penger ville de fortsette å lage de. I forkant av eneren var motivet å lage en god film som underholdt publikummet. Begge de to utsagnene tror jeg på, for femmeren er faktisk ikke noe annet en lang rekke repitisjonsscener du har følelsen av å sett før. Elendige skuespillere, et ekstremt lite interessant manus og en lang rekke skuespillere som ikke eier motivasjon over hodet (unntaket er Jigsaw himself og kona hans).  Horrorscenene er av det apatiske slaget, blodet fremstår mer som ketchup enn i de tidligere filmene, kort sagt er det ingenting som i mine øyne gjør denne filmen verdt å se. Og jeg elsker de foregående filmene!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende