Sted: Oslo spektrum
Dato: 10.11.2008
Publikum: ca 7000

Jeg begynner å få en del konserter på samvittigheten nå og mange av de har foregått i Oslo Spektrum,  men makan til håpløst organisering rundt en konsert har jeg aldri opplevd. Ikke bare var flertallet av inngangene stengt, men når vi – etter å ha stått litt i kø – endelig kom frem til inngangen som sto på billettene våres ble vi faktisk sendt videre til en annen inngang. Og som om dette ikke var nok var det en bestemt utgang for de som ville ut og ta seg en røyk, men du kunne ikke gå inn igjen der nei, neida, her måtte man faktisk oppsøke en annen inngang og stille seg i kø sammen med de som kom seint til konserten. Maken til idioti håper jeg det er lenge til jeg får oppleve igjen!

Når det er sagt har det nå tatt nesten et døgn fra dørene åpnet til jeg skribler ned denne lille omtalen. Årsaken er såre enkel; det siste døgnet har jeg slitt seriøst med å lande etter et en ekstraordinær opplevelse av de sjeldne!
Til å varme opp publikummet hadde SlipKnot med seg Children of Bodom og Machine Head, siden disse to ligger langt unna hva jeg liker skal jeg holde meg for god til å si så mye om de. Stemningen derimot, den var det ingenting å si noe på. Children of Bodom varmet opp publikummet og Machine Head fikk de til å ta sånn passelig greit av. Når Machine Head endelig takket for seg var temperaturen allerede skyhøy og SlipKnot fansen begynte for alvor å gjøre sitt inntog i Oslos storstue.
Pausemusikken ga seg.
Toner fra SlipKnot strømmet ut fra høytalerne.
Lyset ble dempet,
Og når teppet gikk opp forandret Spektrum seg fra å være Oslos storstue til å bli en nærmest legendarisk happening av de sjeldne. Dette ni mann sterke ensemblet fra Iowa har – sammen med Linkin Park – blitt de fremste fanebærerne for den utskjelte sjangeren Nu Metal. En slags blanding mellom mainstream og hard rock. Saken er bare at SlipKnot aldri har passet til denne beskrivelsen, de er så utrolig mye mer. Og det fikk de bevist til gangs i går!

Når vokalist Corey og de åtte andre åpnet med et dobbeltnummer med Surfacing og The Blister Exist var beaten satt, 7000 mennesker rocket med for harde livet. SlipKnot var ikke lenger bare et Nu Metal band, her rocket nymoderne emo ungdommer sammen med eldre hard rockere, har kunne du liksågodt møte på svigermors drøm som den lokale bråkebøtta.

Med ni mann i storform på scenen og et perfekt show ble vi bydd på høydepunkt etter høydepunkt. Etter klassikere som Before I Forget og Psychosocial kokte spektrum, bokstavelig talt, man kjente ristningene i vegger og gulv. Og når Corey og gjengen under Spit It Out fikk alle til å sette seg før det var dags for ett felleshopp var jeg nok ikke den eneste som var glad for godt håndverk under byggingen av spektrum! Etter denne maktdemonstrasjonen fulgte gutta liksågodt opp med monsteret Duality, tro det eller ei, men denne relativt harde produksjonen har blitt en slags allsang!
Som avslutning på showet ble vi bydd på People=Shit mens trommesettet til Joey ble vinklet 90grader før det tok en liten snurrings mens Joey slo for harde livet! Rundt meg sto dødssminka gothere og smilte for harde livet! Ekstatisk minneverdig!

Med ni mann på scenen, et teatralsk show fra de mørkeste avkrokene i den menneskelige fantasi og en lang rekke kongelåter, alt servert med denne ypperste eleganse ble denne konserten noe av det mest minneverdige jeg har opplevd når det kommer til konserter. Corey hadde publikummet i sin hule hånd mens Joey voldtok taktfast trommesettet med de doble basstrommene, de to perkusjonistene trampet bastant rundt  på scenen og hamret beaten på sine skarptrommer, gitaristene bydde på det ene kongedeilige riffet etter det andre, og ca 7000 publikummere var i storform fra ende til annen.
Deres foreløpig siste album er titulert All Hope Is Gone, konserten igår kunne like gjerne blitt kalt All Hope Is FOUND!  Dette var nært selve definisjonen på en legendarisk konsert! Og jeg var der!

Var du? :)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende