Jeg simpelheten elsket de to første Mummy filmene, ikke fordi at de var ett par mesterverk, men fordi de var så høggande artige. Det var en fantastisk kjemi mellom de to hovedrolleinnehaverne, effektene var av spitzenklasse og filmene bydde på en herlig humoristisk atmosfære. Men når jeg skulle se treeren og dama i skranken ba meg om å ikke forvente så mye ble jeg litt nervøs; kunne virkelig denne smilende og ekstremt hyggelige ungjenta ha rett?

Rick O’Connell og hans kjære Evelyn har trukket seg tilbake fra en tilværelse fylt med krig og mummier. Krigen er over og Imothep er ute av dansen. Dagene går med til å skrive bøker og fluefiske ved hjelp av pistoler. Kort sagt suger tilværelsen deres maks. Men når deres sønn Alex finner graven til The Dragon Emperor – en særdeles uhyggelig fyr som mestret magi og slaktet folk for fote for noen tusen år tilbake – begynner helvete på nytt. Som seg hør og bør vekkes jævelen til live og hele verda står i fare for å bli offer for hans grusomheter. Endelig lysner tilværelsen for de to turtelduene! Nå må de bare møte noen avskylige snømenn, noen tusen døde soldater, ei heks og litt annet småtteri før de endelig kan redde dagen igjen.

Det lover forsåvidt godt når man har Rob Cohen (Fast and Furious, XXX) bak kameraet mens Brendan Fraser (Mummy, George of the Jungle), Maria Bello (Payback) og Jet Li skal herje foran kameraet. Denne gjengen i en typisk The Mummy historie burde liksom rocke røv i stor stil. Så hva i all verda har gått gæli? For denne filmen rocker slettes ingen røv.
Historien i seg selv er forsåvidt grei nok, de to heltene øyner et håp om gammel storhet når en farlig mummi vekkes til liv, denne mummien har overnaturlige krefter og et fantastisk eventyr kan ta sted. Rammen rundt underholdningen trenger faktisk ikke å være mer komplisert enn det, men det kreves et snev av kvalitet i det filmatiske arbeidet. Det bokstavelig talt pøses på fantastiske effekter av variabel klasse, alt fra middels animasjoner til fantastiske animasjoner. Her skal det gå over the top, og det gjør det desverre. Det blir faktisk litt for mye av det gode og jeg fikk ofte følelsen av scenene fikk stikk motsatt virkning enn hva de burde ha hatt. Ta for eksempel de avskylige snømennene som alle har hørt om nå. De skal være avskylige, vel, de er jo direkte søte og nusselige!

Skuespillerne på sin side når nesten det absolutte lavmål. Brendan Fraser ga meg mang en latter i de to første Mummy filmene men i treeren prøver han altfor hardt, ikke bare er manuset hans patetisk dårlig, men mannen er ikke stort mye morsommere enn en kveld med høytlesning fra "hekling for dummies". I de to første filmene hadde han en fantastisk kjemi med Rachel Weiz som spilte hans kjære Evelyn, men her har de byttet ut Rachel med Maria Bello. Bello har uten tvil prestert godt tidligere, men i denne filmen bommer hun fullstendig med sin påtatte engelske aksent, sitt overdrevene spill for galleriet, og kjemien med Fraser er totalt fraværende.
Like dårlig står det til med Jet Li. Den spretne kineseren som har bydd oss på en lang rekke fantastiske actionsekvenser som gjerne har innvolvert überkule kampsportscener. Her blir han degradert til en traust og enformig mummi som stort sett ikke gjør noe anna enn å gå rundt og være gretten.

Er det virkelig å skrive en så lang omtale når filmen suger eselnøtter? Nei egentlig, jeg kunne fint ha nøyd meg med noe a’la "the mummy 3 mangler kjemi mellom skuespillerene. Det blir for mye effekter. Den byr på elendig skuespill og er egentlig en dårlig film". Men på en annen side ble jeg monstrumentalt skuffet over denne filmen at jeg bare måtte få ut frustrasjonen. De to første er kongeartige, treeren burde ha vært det også men endte opp som et filmatisk roadkill. Bortsett fra at jeg fikk lyst på en avskylig snømann som kosedyr (istedet for en gullfisk) så må jeg nok gi jenta i skranken rett; dette er rett og slett en dårlig film!

 

Klikk her for vg sin omtale.

http://www1.vg.no/film/film.php?id=9191 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende