
Det å anmelde film handler ikke bare om å se masse film,man skal også kunne være en slags gps I filmjungelen for sine lesere. Men samtidig som antallet filmer øker og man blir mer og mer blasert har man allikevel det bittelille håpet om en dag å kunne finne den perfekte filmen – den filmen som gjør at man videre ikke trenger å slite stumpen av seg i jakten på noe bedre. – Jeg tror jeg akkurat fant den.
Gjemt bak Batman masken har Bruce Wayne virkelig gjort vei i vellinga blant Gothams kriminelle borgere. Sammen med politiløytnant Gordon og den nyutnevnte statsadvokaten Harvey Dent knuser de bokstavelig talt den kriminelle verdenen. Men trioen skal snart få merke konsekvensene av sin suksess, desperate etter å holde sin kriminelle virksomhet i gang hyrer Gothams mafiabosser inn gærningen som skjuler seg bak sminke og navnet Jokeren. Signaturen er like enkel som den er ondskapsfull; daue skrotter i bøtter og spann, utspekulerte ran, sadistiske feller og ingen rød tråd overhodet. Forbryternes svar på Batman – en skikkelse så dedikert til sitt arbeid at alt annet er underordnet.

Med Batman Begins revitaliserte mesterregissør Christopher Nolan hele Batman konseptet. Arven Tim Burton begynte på med den første Batman filmen ble sakte med sikkert så utvannet at hele konseptet fremsto som en barnslig bleik skygge av seg selv før Nolan endelig tok tak i det og serverte oss en dyster, realistisk og troverdig historie ypperlig presentert av et knippe mesterlige skuespillere. Med The Dark Knight tar Nolan og skuespillerne det hele enda noen steg lenger samtidig som de setter en slags rekord i dysterhet som får selveste Sin City til å fremstå som en humoristisk affære.

Nolan tar oss med tilbake til Gotham ikke så lenge etter BB endte, med en stadig større suksess innenfor jobben med å knuse det kriminelle miljøet burde Bruce Wayne ha kunnet solt seg i glansen av sin suksess, men Batman har aldri vært en solskinnshistorie. Batman er bare et vanlig menneske som har valgt å ta opp kampen mot kriminaliteten i et desperat forsøk på å redde byen han elsker, men i vår verden er det ingenting som heter handling uten konsekvens. Samtidig som Batman blir stadig mindre super blir hans motstykke Jokeren stadig mer brutal og ondskapsfull og byen blir mer og mer splittet i sin oppfatning av Batman.
The Dark Knight er ikke bare en typisk superhelt film, eller en blockbuster beregnet på et popcorn-spisende amerikansk publikum. Som Nolan selv har sagt det; ”supermann er hvordan Amerika liker å se på seg selv. Batman er hvordan resten av verda ser på Amerika”. The Dark Knight har blitt en filmatisk knyttneve som ikke bare introduserer oss for den fiktive byen Gotham og dens innbyggere, men som også samtidig slenger ut sanntidskritiske kommentarer i et forrykende tempo. Vi har helten som blir mindre og mindre super, ypperligs spilt av Christian Bale som har gjort Batman såpass til sin egen rollefigur at alle tidligere skuespillere kan stryke sine filmer fra resymeene sine. Hans livsline i form av barndomskjærligheten Rachel Dawson spilles av Maggie Gyllenhaal som gjør en mer enn godkjent rolleprestasjon. Riktignok savnet jeg Katie Holmes men dette er flisespikkeri. Butleren Alfred som hele tiden holder Bruce Wayne oppe spilles nok en gang av den rutinerte Michael Caine og politisjef Gordon spilles av Gary Oldman som lenge fremstår som en litt kjedelig karakter. Men underveis i filmen innser man at denne påtatte kjedsomheten er en nødvendighet; Gordon er den siste ærlige og seriøse politimannen i Gotham, en slags menneskelig motsats mot all korrupsjonen. En mann som både står på sidelinjen og befinner seg midt i krigen på samme tid. Men dere får ha meg unnskyldt, uansett hvor godt alle presterer i denne filmen er det en person som stjeler showet. The Joker himself. Ypperlig gestaltet av selveste Jack Nicholson i originalen. En minneverdig prestasjon vi endelig kan glemme, for den nye jokeren for all fremtid er Heath Ledger. Det unge unikumet som døde så altfor tidlig 22 januar 2008. En mann som hele tiden viste større og større potensial. En mann man kunne sammenligne med legenden James Dean. Rollen The Joker kommer garantert ikke bare til å huskes som Ledgers beste, men også som en av de mest energiske, geniale og sterkeste rolleprestasjonene noen gang. Fra første til siste sekund stråler mannen på lerret i rollen som personifiseringen av alt Amerika frykter. En totalt ukjent fyr som entrer scenen iført rare klær, ekkel sminke og en gedigen appetitt for død, ødeleggelse og jævelskap i skjønn forening. En fyr som driter loddrett i saker som penger, ære og vennskap. Her handler alt om å ha det moro på en særdeles pervers måte. Dette er all verdas jævelskap samlet i en mann. Ledger overgår Nicholson uten problemer og fremstår som intet mindre enn en legende!

Følgende er basert på blu ray utgaven:
Lyd:
Jeg
har ikke telling på hvor mange filmer jeg har sett på
dette herlige formatet kalt Blu Ray, men mange har det blitt og i
mange tilfeller har det resultert i en skikkelig go’følelse
bare det å lese bakpå coveret; Dolby TrueHD, bare navnet
får det til å gå kaldt nedover ryggmargen og langt
inn i hjerterota hos en filmelsker. Men hvor ofte er det dette
lydformatet egentlig presterer å imponere nå som stadig
flere filmer kommer med denne formen for ett lydspor? Svaret får
være opp til hver enkelt å definere, men en ting jeg er
sikker i min sak om er at Dolby TrueHD sporet på denne
fantastiske Blu Ray utgivelsen er pr dags dato en av de fremste
fanebærerne for nettopp high definisjon.
Ikke
bare er lydsporet nesten perfekt mikset slik at det oppstår en
fantastisk bredde i lyden hvor enhver liten detalj sitter såpass
spikret i lydbildet slik at de stemmer overens med hva som skjer på
skjermen, men det er også klokkereint! Lydmessig grums og
uregelmessigheter var jeg faktisk ikke i stand til å oppdage.
Dialogen til spesielt Batman og The Joker gjorde at jeg ved mer enn
en anledning var glad jeg hadde på meg ei stor joggedressbukse,
men nok om akkurat det. For om dette ikke er nok, så byr denne
utgivelsen kaskader på kaskader med lyd som rett og slett
blåser en overende, bokstavelig talt, for når vår
flaggermuslignende venn suser rundt på sin kjære Batpod
pøses det på med så mye dypbass at mine kjære
colaglass danset rumba i kjøkkenskapet og eksplosjonene sendte
trykkbølger langt inn i senga til nabodama.
Bilde.
Vi
har hørt det før; skal du ha best mulig bilde bør
du kjøpe filmene på Blu Ray. Men som med lyden stemmer
ikke dette alltid, i noen tilfeller er ikke forskjellene mellom Blu
Ray og dvd store nok til å forsvare prisdifferansen. The Dark
Knight er ikke et slikt et tilfelle. Selv satt jeg der med kritiske
øyne og nærmest leitet etter feil. Men fant jeg de?
Nope, ikke overhodet! Støy og andre artefakter var som tatt av
vinden og den mørke byen Gotham åpenbarte seg i all sin
prakt igjennom dette nyvaskede vinduet som denne utgivelsen faktisk
er.
Vi
snakker rett og slett om dynamikk i bildet! Det handler om flyt, det
handler om nærmest perfekte fargepaletter og det handler om
troverdighet. The Dark Knight Blu Ray Edition has it all!
Ekstramaterial:
For
mange av oss er ekstramaterialet en vesentlig del av den totale
opplevelsen ved en utgivelse og ei heller her skuffer The Dark
Knight:
DISK 1 FILM MED FOKUSPUNKTER!
- Gotham
Uncovered: Creation of a Scene regissør Cristopher Nolan og
kreative medarbeidere avslører den utrolige nøyaktigheten
og planleggingen bak filmen, blant annet organisering av stuntscener,
filming i IMAX®, den nye Bat-drakten og Bat-poden … og mer!
DVD 2 EKSTRAMATERIALE
- Batman Tech de
utrolige dingsene og verktøyene (i HD)
- Batman Unmasked:
The Psychology of The Dark Knight dykk ned i Bruce Waynes psyke og
Batmans verden ved hjelp av virkelig psykoterapi (i HD)
-
Gotham Tonight 6 sendinger fra Gothams ledende TV-nyhetsprogram
-
The Galleries Joker-kortene, konseptkunst, plakatkunst, stillbilder
fra produksjonen, trailere og TV-reklamer
The Joker: "Why so serious?" "Lets put a smile on that face!"
Konklusjon:
The Dark Knight kunne så absolutt ha tryna uten stil, det er tross alt en film om en fyr som ikler seg ei flaggermusdrakt mens han sloss mot de kriminelle. Det kunne ha blitt en voldsballet uten like. Det kunne ha blitt nok en popcornaffære, men den gang ei. The Dark Knight har blitt en samfunnskritisk sjangerfilm hvor humor, alvor, kjærlighet og action blandes i skjønn forening. Filmen legger opp til langvarig tankeeksperiment lenge etter at man går ut av kinosalen. Med en gjeng skuespillere som presterer nesten over evne har The Dark Knight blitt nettopp det mesterverket alle håpet og trodde på. Jeg skrev innledningsvis at enhver filmanmelder lever i håpet om å finne den perfekte filmen, la meg modere det litt; enhver filmanmelder drømmer om å finne ens egen generasjons perfekte film; The Dark Knight kan fort vise seg å være nettopp dette. En maktprestasjon. En demonstrasjon i godt filmhåndverk. En filmatisk knyttneve.
Til minne av Heath Ledger; Mr Joker himself. Til tross min motstand mot å gi karakter til en film skal The Dark Knight få æren av å få en karakter:
Karakter: 6!!!








