Alle gode ting er tre heter det så fint. Britiske Neil
Marshall ble en kulthelt når han skrev og regisserte den relativt hårete
Dogsoldiers, 3 år senere ble han sett på som en kommende superregissør med
grøsseren The Descent, nå har det gått tre år igjen og Marshall har alle mulige
intensjoner om å avslutte sine blodige trippel med stil!
    Gi meg vakre kostymer, gi meg en leonardo di caprio på et
synkende skip, gi meg kjærlighet og latter, eller bare skit i det og gi meg en
øl og noen gode gamle filmer fra min glade ungdom. Hvem har ikke filmer som for
alltid vil være assosiert med deres ungdom? For meg er dette filmer som The
Escape From New York og Mad Max bare for å ta to gode eksempeler. Enten så jeg
altfor voldelige filmer altfor tidlig, eller så var Marshall lenge ung, for
Doomsday mine venner – det er en hyllest de gamle klassikerne, og for en
hyllest det har blitt!

 

Makbert underholdene.

Et relatitivt lite hyggelig virus bryter ut i Skotland og de
smittede ender opp blodspyende og byllebefengte før de dør i store smerter. The
Reaper er noe tilnærmet det perfekte viruset, det finnes ingen kur og selv om
myndighetene jobber på spreng for å finne nettopp dette er det ikke til å legge
under et lik at The Reaper har en langt mer effektiv arbeidsdag. Desperate for
å redde seg selv blir det bygd en gigantisk mur med et avansert
sikkerhetssystem rundt hele Skotland, alle som nærmer seg muren blir skutt!
     30 år senere er Skotland et glemt sted, bare et
gigantisk område med landmasse, omtrent fjernet fra kartet. Men når The Reaper
på nytt bryer ut, denne gangen i sentrale London er krisen et faktum. Som et
siste desperat forsøk sender de en liten gruppe med elitesoldater ledet av den beinharde
kvinnelige Sinclair – som selv ble født innenfor murene – inn i Skotland for å
finne Dr Kane som jobbet med en kur. Men til tross for sin fandenivoldske
holdning og medfødte talent for å ta livet av folk er det ingenting som kunne
ha forberedt hun på det som venter. Ikke bare fylles Skotland av en hel drøss
med kuer, men Skotland er ikke helt tomt for mennesker heller. En rekke var
immune, men hva skjer når man isolerer et helt samfun fra den siviliserte
verdenen? Kannibalistiske pønkere, psykotiske gærninger, riddere på hvite
hester og drapslystne tullinger er bare noe av det Sinclair må ta seg av før
hun kan prøve å redde verda slik vi kjenner den. Dette er så absolutt dommedag!

Dog Soldiers er i mine øyne en av tidenes beste
overraskelser og The Descent er uten tvil en av nyere tids desidert beste
grøssere. Marshal viste i begge tilfeller at han har en ekstraordinær sans for
det makabre, det blodige og det spesielle. Ved å fjerne seg fra de filmatiske
normene som lenge har hersket serverte han oss to virkelig gode filmer. Med
Doomsday har mannen oppnådd noe så sjeldent som å regissere den hellige,
bloddryppende trippel! Doomsday er en postapokalyptisk fremtidsvisjon hvor vi
alle er truet av det dødelig virus, ikke spesielt originalt er det vel med
tanke på alle de andre filmene i samme gate som har kommet de siste årene. Men
Marshall har her som med sine to foregående filmer revitalisert hele konseptet.

Man får virkelig inntrykket av at verda har gått til
helvete og det pøses på med psykotiske og  geniale karakterer, blodet flyter og levende
skapninger splattes i et høyt tempo – liker du ikke innvoller bør du muligens
styre unna. Man får servert kannibalistiske pønkere som gjerne slenger et
menneske på grillspydet og inviterer til fest, vi møter et lite samfunn av
overlevende som rir rundt på hvite hester i middelaldersk ridderutstyr mens de
arrangerer gladiatorkamper og vi møter dagens verden hvor politikken råder og
samfunnet bare er en brikke i et større spill. Tankene vandrer automatisk til
klassikerene Mad Max og Escape From New York. Det er lettere psykotiskt
samtidig som det er genialt, balansen er bortimot perfekt og Neil Marshall
filmer enhver scene som om det dreide seg om en oscarnomiasjon.
   Med Rhona Mitra (som ligner ekstremt mye på Kate
Beckinsale!!) i hovedrollen finnes det ikke dødpunkter i denne
actionfabelen.  Her snakker vi virkelig
Ripley (alien) klasse over dama! Pluss at hun kan spille! I de andre rollene
møter vi bl.a Malcom McDowell og Bob Hoskins som begge må ha hatt det ekstremt
moro under innspillingen!

 

Oppsummering

Selv om filmen ikke er helt perfekt er det fint få innenfor
samme sjanger som kan konkurrere med den. Det handler om å underholdes, det
smeller til i kast og vending, det er bøtte spennende og det er lettere sjukt
til tider. Det handler om å underholdes og det gjør man så absolutt med denne
filmen om man tar den som den er. Her der bare å gratulere regissør Neil
Marshall med nok en höjdare og jeg håper virkelig det kommer en toer! For Rhona
Mitra er tøff som faen og sluttscenen er noe av det kuleste jeg har sett på
lenge! Kos dere!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende