Moderne westernfilmer er ikke noe vi har vært for bortskjemte
med i de senere årene, men til gjengjeld har vi fått noen virkelig gode filmer
som The Unforgiven fra Eastwood og Open Range med Kevin Costner. Det å kunne
lage skikkelig western var tydeligvis mulig og når selveste Ron Howard (Da Vinci
Code, Cinderella Man, Apollo 13) bestemte seg for å lage en westernfilm var det
bare å gni seg i hendende og vente på noe stort. Lite visste jeg om at filmen
faktisk skulle leve litt for godt opp til tittelen sin.
 

Medisinkvinnen Maggie lever livet sitt ute på viddene sammen
med sine to døtre, sin elsker og en gårdskar. Vinteren er i anmarsj og kårene
er trange, men for Maggie er det slik det skal være. En kald aften etter at
Maggie har stengt sine dører ankommer en mystisk fremmed ute etter kost, losji
og tilgivelse. Hennes far som forlot henne tidlig i livet er tilbake, men for
Maggie er dette kapittelet avsluttet, de to er ferdig med hverandre. Men når
Maggies eldste datter blir kidnappet av indianere må hun danne en umulig
allianse med sin far for å få sin datter tilbake. Sammen legger de ut på en
reise ikke bare for å redde datteren, men også for å redde hverandre fra
nettopp hverandre.

For filmelskere vil navnet Ron Howard gi en kraftig frysning
etterfulgt av en følelse av ærefrykt, mannen har utrettet utrolig mye godt på
det store lerretet og er uten tvil en av vår tids mest spennende regissører. Som
jeg skrev i innledningen knyttet det seg store forventninger til The Missing,
en så dyktig regissør skulle endelig lage en real western, og kanskje få en
plass i samme liga som selveste Clint Eastwood. Dessverre gikk det ikke sånn,
for The Missing, som tittelen antyder, har faktisk sine alvorlige mangler til
tross for at den er en rimelig grei film. Forvirret? Det ble da også så
vitterlig jeg.

Historien i seg selv er et meget godt utgangspunkt, Howard
valgte seg ut en historie om en splittet familie, farlige indianere og litt
mystikk. Han tar oss med på en reise hvor to individer trosser alle fordommer
for å redde noe de har felles kjært. Og for en historie mannen forteller da. The
Missing er visuelt imponerende og forførende, Howard melker den vakre naturen
for alt den er verdt og jeg tok meg selv i bli regelrett forelsket i den
trolske og vakre naturen som blir den store kontrasten opp mot filmens råskap.
Her får vi også servert det klassiske inntrykket av indianere; ville gærninger
som gjerne vil fly rundt, selge unge kvinner, skalpere noen mannfolk og spre
dævelskap. Og det er også her filmen begynner å vise sine mangler. Når man
først har valgt å bruke onde indianere som skurker bør man ha en viss størrelse
på ballene sine, noe sier meg imidlertid at Howard hadde et lite potensproblem
i forbindelse med denne filmen, han er rett og slett ikke tøff nok når det
kommer til de såkalte råe scenene. Indianerne blir faktisk for milde i forhold
til hvordan de egentlig blir fremstilt i denne filmen, det hele bærer litt for
mye Hollywood preg og det blir litt for glattpolert. Dette er et digert skår i
gleden, for om Howard faktisk hadde hatt litt mer nerver ville vi fått en sensasjonelt
god western laget i 2003!

Filmens andre store mangel er dessverre skuespillerne, noen
man så absolutt ikke skulle tro ut fra rollelisten. Her møter vi selveste Tommy
Lee Jones og Cate Blanchett i hovedrollene! I birollene møter vi bl.a. Aaron
Eckhart og Val Kilmer! Så hva er det som går så galt? Cate er en utrolig dyktig
skuespillerinne som har bevist seg selv ved flere anledninger og det gjør hun
også i The Missing. Damen er en fryd å se på i rollen som fortvilet, usikker og
desperat mor på søken etter sin datter. Litt verre går det med Jones dessverre.
Mannen er en utrolig dyktig skuespiller, det har han bevist før, og det gjør
han også i The Missing, men det er en ting som skiter seg realt her. Mannen byr
på en gnistrende rolletolkning som den skadeskutte faren som er ute etter å få
et godt forhold til sin datter. Han er passelig sliten av utseende, han har en
utrolig sår men samtidig autoritær stemme. Det er rett og slett imponerende,
men det passer bare ikke inn. Vi får servert en bakgrunnshistorie som
fremstiller han som lettere mystisk og egoistisk drittsekk med en del mørke
sider, men dette kommer egentlig aldri frem under filmens gang. Og det mine
venner var en spesiell opplevelse, å se en maktdemonstrasjon som ikke passet
inn i filmen.

Om Howard hadde hatt større baller, og Jones hadde spilt mer
i tråd med historien i filmen ville vi som sagt ha fått servert en sensasjonelt
god western film. Howard gjør det meste riktig med fantastiske visuelle scener
fra naturen, han forteller en hjertevarmende og alvorlig historie, men han gjør
det for glorifisert, det blir for mye Hollywood til at denne filmen fremstår
som en ekte western film. Dermed går The Missing inn i mengden av filmer som
plasserer seg like over midten på treet uten å rekke helt opp. La oss inderlig
at Howard prøver igjen, en gang nøttene er fullvokste vel å merke!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende