Noen ganger treffer regissøren blink! Filmer som treffer et
eller annet hos publikummet og ender opp som minneverdige er slettes ikke
vanlig, men det skjer jo at en slik en film blir laget. Robert Rodriguez lagde
tilbake i 1992 en film kalt El Mariachi, en meget smal actionfilm om en mexicansk
gitarspiller som hadde stappet gitarkofferten full av våpen. 3 år senere hadde
filmen fått nok status til at Rodriguez fikk muligheten til å lage en ny
versjon av samme film, men med et betydelig større budsjett. Med Antonio
Banderas i hovedrollen ble Desperado en umiddelbar suksess og det var vel
strengt tatt bare ett spørsmål om tid når del 3 ville komme. 8 år skulle det
ta, og nå fem år etter premieren var det endelig på tide å se igjen del 3 i
sagaen om den reisende maricahien som skyter seg frem her i livet!

Noen år har gått siden El Mariachi la det voldelige livet
bak seg, kofferten med våpnene lot han ligge igjen hos en venn, og sammen med
Carolina fikk han også en datter. Carolina var tidligere sammen med en gærn
general som slettes ikke likte at hun dumpet han til fordel for El Mariachi, og
valgte å drepe alle tre. El overlevde men trakk seg unna. Men når en
hypervoldelig narkotikabaron bestemmer seg for å drepe presidenten blir han
bedt om å nok en gang ikle seg rollen som ”den skytende gitarspilleren”.  Samtidig ankommer også en lettere merkverdig
CIA agent til byen og kaoset er komplett når denne fyren setter i gang sine
planer som innebærer løgn, drap og masse penger. El Mariachi står plutselig
mellom barken og veden, og den beste måten å komme seg ut på er jo å skyte seg
ut!
 

Jeg har aldri fått karet meg til å se den originale El
Mariachi fra 1992, men til gjengjeld har jeg sett Desperado et ukjent antall
ganger. Denne treeren, heretter referert til som OUATINM, begynner det dog å
bli noen år sida jeg så sist. Ette vet jeg hvorfor, for nå er jeg rett og slett
sliten i fjeset!
Historien i OUATINM er egentlig både original og uoriginal
på samme tid, du vil garantert sitte med en følelse av at den minner
forferdelig mye om nettopp Desperado, og du vil garantert lure på hvorfor
skuespillere som daua i Desperado er med i OUATINM. Årsaken til dette blir
faktisk fortal i starten av OUATINM; ”men du vet hvordan det er med
vandrerhistorier, de har ofte lett for å bli litt pyntet på og omgjort etter
hvert”. Og det er nettopp det denne filmen er; en vandrehistorie, eller en
historie fra en legendes liv. Dermed kan Rodriguez ta seg en del friheter med
henhold til realisme og historiens sammenheng med Desperado. Resultatet av
dette er at Rodriguez har snekret sammen en utrolig underholdende film! Har
pøses det på med høyst originale rollefigurer, gode replikker, mye humor, og
heftig action, målet er enkelt: publikummet skal underholdes og pustepauser
skal det være lite av. Dessverre har nok ikke Rodriguez lyktes helt med dette,
pustepausene er der så absolutt, til tider prøver han å gape over for mye ved å
gi oss et blikk på bakgrunnshistorien til vår venn El Mariachi, vi må jo forstå
hvorfor han er som han er, problemet er bare at disse scenene blir som regel
bloody borring kontra resten av filmen og de fungerer dermed som direkte hinder
for tempoet i filmen. Flisespikkeri sånn egentlig, men absolutt verdt å nevne,
for om det ikke hadde vært for disse overdrevent rolige scenene, så kunne
OUATINM fort ha vært bortimot den ultimate actionfilmen!
 

 

Rodriguez har i de senere år samarbeidet med bl.a. selveste
Tarrantino og sammen har de to blitt sett på som to av vår tids viktigste filmskapere.
Men hvor Tarrantino har vært mer opptatt av god historiefortelling i
kombinasjon med heftig action har Rodriguez ofte vært mer fan av å pøse på med
heftig action fremfor dype historier. OUATINM er så absolutt intet unntak, det
pøses på med kuler, kniver, eksplosjoner, fantasifulle våpen og utrolige stunts
som kunne ha tatt knekken på hvem som helst av oss. Og alt serveres oss av en
regissør som vet hvordan han skal filme det for at det skal bli kulest mulig.
Kameravinkler, lyssetting og lyd passer som regel perfekt til scenene og
plutselig har man ikke bare en kul actionfilm, men også godt filmhåndtverk!
Rodriguez’s kvalifikasjoner som filmskaper var det færre og færre som tvilte på
etter Desperado, og dette beviser vel denne rollelisten. I hovedrollen møter vi
(selvfølgelig) Antonio Banderas som er like kul i rollen som El Mariachi som i
Desperado. Tøff og vittig som han skal være. Dama hans, Carolina, spilles nok
en gang av skjønnheten Salma Hayek, og Cheech Marin returnerer nok en gang som
vittig bartender. For å få inn litt mer skjønnhet får vi også servert den
latinske sexbomba Eva Mendes som for en gangs skyld gjorde en god rolle i mine
øyne!  Og som om dette ikke var nok så
får vi også møte kjente b-filmstjerner som Mickey Rourke, Danny Trejo og Ruben
Blades. Men morroa stopper så absolutt ikke riktig enda. I rollen som filmens
store skurk møter vi en mannsperson som mange av oss ikke vil se som noe annet
enn en sadistisk og splitter gærn skurk; Willem Dafoe. Alle og enhver
storspiller de, noen oscarnominasjon har aldri vært et tema i denne filmen, men
skuespillerne er nødt til å ha hatt det moro under innspillingen, for på
skjermen glitrer de om hverandre. Dog er det en som skiller seg ut, som vanlig.
Det er med et stort glis om en frådende kjeft jeg kan opplyse om at selveste
Johnny Depp har en fremtredende rolle i OUATINM, og mannen stjeler som sagt
showet i hver scene han medvirker i. Depp byr aldri på a4 karakterer; alle og
enhver har noen merkverdigheter ved seg, og det er jo da vi liker Depp best.
Hva ville Pirates og the carribean vært foruten Johnny Depp! Når det kommer til
hans rolle i OUATINM, vel, bare se filmen, noen ting bør ikke forklares med
ord!
 

 

Er du etter en kul og heftig actionfilm som ikke får dine
små grå til arbeide seg til døde, samtidig som alle andre sanser og lyster
tilfredstilles, så er OUATINM en film du så absolutt bør sjekke ut. Historien
halter kanskje litt, og det finnes til dels kjedlige scener i den men de er
såpass sjeldne at det kan godtas. Filmen oser over av humor og heftige
actionscener, og skuespillere som stråler om hverandre. Super underholdning, og
en absolutt verdig slutt på triologien som den skytende gitarmannen. (hører du
det Rodriguez? Det holder med tre filmer, det er ingen grunn til å prøve seg på
en fjerde film!!)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende