Jeg vil gjerne først benytte anledningen til å takke de tre herrene MA, AN og JN (dere vet hvem dere er) for at jeg fikk muligheten til å se denne filmen 10 dager før den har Norgespremiere. Jeg er både ydmyk og meget takknemlig. 

Det føles som om det var i går; en hel filmverden chatret konstant som Sin City; det visuelle mesterverket basert på en grafisk novelle signert mesteren himself; selveste Frank Miller. Selv lot meg både begeistre og undre over hvor visuelt vakker den var, og også hvor bra den faktisk var. Dette var en film som hadde ”alt” (alt finnes jo ikke i filmsammenheng som de fleste vet), og jeg som alle andre var sugen på mer basert på Miller sine noveller. Og som vi ble bønnhørt da mann; litt etter litt begynte det å lekke ut informasjon om ett prosjekt kalt ”300”, selvfølgelig basert på en Miller novelle. Etter hvert fikk vi endelige se klipp fra filmen, og når traileren landet var vi alle solgte. Dette var filmen ”alle” så frem imot i 2007, forventningene har vært skyhøye og nå var det endelig på tide å se den.

Persian Emissary: This is madness!
Spartan King Leonidas: Madness? THIS IS SPARTA!

Leonidas, konge av Sparta og gift med Dronning Gorgo, er trent fra barnsben av til å bli den ultimate kriger, men når en persisk utsending overleverer beskjeden som overgivelse av Sparta fra sin keiser Xerxes viker ikke Kong Leonidas en tomme. Sammen med 300 av sine beste menn legger han kursen mot Thermopylene, et fjellpass så smalt at bare en hest med vogn kan passere om gangen.
Den persiske hæren teller opp mot 250 000, den spartanske teller 300, det blodigste slaget noensinne er i ferd med å ta sted. Perserkongen Xerxes foreslår at Kong Leonidas skal gå over på deres side og bli konge for hele Hellas, men Kong Leonidas svarer at det er bedre å dø for Hellas enn å bli monark for sine landsmenn. Når Xerxes heller gir ordre om at Kong Leonidas og hans menn skal overgi seg kommer følgende legendariske beskjed fra Kong Leonidas:
”COME AND GET THEM”

Jeg har ikke snøring på hvor mange ganger jeg har sett traileren; den korte scenen hvor Kong Leonidas, med en ekstremt mandig stemme, uttaler frasen: ”madness? THIS IS SPARTA!” ble umiddelbart en av mine all time favorites, og dette var bare en kort scene i en trailer. Jeg må innrømme at jeg var fylt med litt ærefrykt og diverse tanker fylt med skepsis; kunne virkelig filmen leve opp til inntrykket traileren levnet?
Fra første scene var jeg hektet, det var som dop, totalt vanedannende. Filmen åpner med en meget brutal scene hvor det visuelle ikke er det råe, men tankene den skaper er til å få frysninger av. Et nydelig blåskjær legger seg som et slør over scenen og gir oss en kort bakgrunnshistorie før vi blir tatt med til hendelsene som leder til det uunngåelige slaget ved Thermopylene. En ting som forbauset meg litt her var at filmen er av typen ”en fortellerstemme bryter inn”, noen ganger kan dette bli helt feil, men i 300 fungerer det perfekt. På en måte kan man si at en person leser novellen for deg mens du ser bildene i bevegelse. En perfekt balanse for å si det på enklere måte!

Spartan King Leonidas: We’re in for one wild night.

Det hersker ingen tvil om at det er Frank Miller som står bak, det er hans novelle det blir tatt utgangspunkt i, og manuset er skrevet av regissør Zack Snyder, Karl Johnstad og Michael Gordon. Vi har jo sett det før, tegneserie blir film. X-men kjenner vel de fleste til. Men for hver av de få suksessfulle filmatiseringene har det vært en horde med begredelige makkverk. Znyder og co viser imidlertid at de har hatt full kontroll og at de har jobbet hardt for å gjenskape den grafiske novellen slik den er skrevet og tegnet i utgangspunktet. Snyder som også er regissør levner ingen tvil og han glipper aldri; fra første til siste scene kjører han den samme stilen og man får seriøst følelsen av å se en rekke tegneseriebilder i bevegelse. Det er naturlig i dette tilfellet å dra paralleller til Sin City, den visuelle stilen er like fantastisk, om ikke bedre. Misforstå meg rett, Sin City er ett visuelt mesterverk, men jeg synes faktisk at 300 overgår denne. Hvor Sin City var en meget bra film med et meget bra visuelt snitt er 300 en ”pokker så god film” hvor det visuelle passer perfekt, det visuelle blir ikke en slags egen sak som det ble med sin city; jeg håper noen forsto dette!

Spartan King Leonidas: Give them nothing! But take from them everything!


300 har fått strålende kritikker av småfeite amerikanere, den har fått et skyhøyt snitt på imdb og alle rapportene om den har slått fast en ting: den er ekstremt voldelig, på grensen til det parodiske. Min beskjed til disse amerikanerne er klar: i stedet for å fare med nonsens kan dere heller plante nesa godt ned i hamburger porsjonen med ekstra ost som dere tydeligvis lever for! 300 ER en ekstremt voldelig film. Blod? Litervis på litervis. Drap? Selv rambo ville ha blitt misunnelig. Lik? I hopetall! Råskap? Plenty! MEN, det er så mye mer ved denne filmen. Noen steder blir den markedsført som ”basert på en sann historie”. Jadda, den har vi hørt før. Og når du ser filmen vil du garantert tenke at det er bare svada. Det du må huske på er at denne filmen er basert på en grafisk novelle basert på historien om slaget ved Thermopylene slik den er nedskrevet hos grekerne, og de var glade i å hylle sine helter, dermed får filmen et preg som tilsier at det neppe er helt troverdig i forhold til virkelighet, men heller tro mot den greske fortellingen om Kong Leonidas og hans 300 krigere.

Spartan King Leonidas: Spartans! Enjoy your breakfast, for tonight we dine in Hell!



Vi får servert de mandigste av menn, korrupte og innavla skapninger, overdrevent svære menn med store defekter, kort sagt er alt grandiost! Filmen dreier seg i utgangspunktet om 300 mot 250 000 og jeg kan love deg at disse 300 mannfolka er noen av de mandigste vi har møtt på ei stund. Det beste av alt er kanskje at de faktisk portretteres av skuespillere som har trenet som pokkern i stedet for muskelbunter som plutselig må leike skuespillere.
I hovedrollen som Kong Leonidas møter vi den britiske skuespilleren Gerard Butler. Navnet sier dere kanskje ikke så mye, men han er en fyr som på mange måter kan defineres som en karakterskuespiller med evnen til å virkelig gi sine rollefigurer et høyst personlig preg. Mannen ga oss også en av de i mine beste øyne Dracula tolkningene noensinne! For rollen som Kong Leonidas har han trent og blitt relativt muskuløs, også for en stemme da mann. Det gikk kaldt fra toppen av ryggen, ned mot stumpen og opp igjen hver gang han hevet stemmen. Ref. scenen hvor han sparker til det persiske sendebudet!
Rundt han finner vi riktignok profesjonelle skuespillere, men de er forholdsvis ukjente, så i stedet for kjede deg masse skryt om folk du ikke aner hvem er vil jeg heller si litt om den kvinnelige hovedrollen; Lena Headley som Dronning Gorgo. Hun har ikke så mye tid på skjermen, men i de få scenene hun har stråler hun faktisk like mye som Butler, og det beste av alt er at hun har en like sterk autoritet i stemmen sin. Hun byr på ett par riktig så gode scener som også er meget viktige for filmen og historien!

Spartan King Leonidas: This is where we fight. This is where they die.


Normalt sett ville jeg nå ha skrevet konklusjonen, men det er ett par ting jeg gjerne vil skrive litt mer om. Og da spesielt volden i filmen. Det høgges ned for fote, likene stables bokstavelig talt i høyden, kroppsdeler flyr, nåde finnes rett og slett ikke. Og det er mye av det, det er faktisk utrolig mye av det! Men kan vold være kunst? JA, jeg mener faktisk det. Det er så stilistisk, det er så vakkert, og det er så forførende. Og ikke minst ”rettferdiggjøres” det på en meget respektabel måte. Vi får en god forklaring på hvorfor denne råskapen er nødvendig og da er det bare å lene seg tilbake å nyte hva man får servert. Det finnes ikke glipper i denne filmen, ikke som jeg fant i alle fall, det er på grensen til det perfekte. Kameraføring, omgivelser, fokusering, tempo; alt stemmer! Og det verste av alt er at denne filmen vil garantert ikke falle i smak for mange av nettopp disse årsakene. Det er ikke gladvold for popcornpublikummet, det er vold for modne publikummet som liker at det er noe mer der!

Spartan King Leonidas: We Spartans have descended from Hercules himself. Taught never to retreat, never to surrender. Taught that death in the battlefield is the greatest glory he could achieve in his life. Spartans: the finest soldiers the world has ever known.



Vi får også servert noen små doser med humor bare sånn for å lette på stemningen i filmen bare så det er sagt. Og vi får ett par små tvister som løses forholdsvis kjapt. Det som derimot står i fokus er ære, følelser og det å ikke knele for tyranner og overmakt. Dette er en detaljert grafisk voldsballett med gode skuespillere, en helt rå stemmebruk, fantastiske visuelle effekter og et totalinntrykk som tok pusten fra meg, noe som skal ganske så mye til!
Jeg har prøvd så godt jeg kan å gi utrykk for hvor fornøyd jeg var, men jeg klarer det bare ikke. Se filmen og gjør deg opp et eget inntrykk. Hat den om du vil, elsk den om du vil, samma så lenge du ser den! Så kan man undre seg; hva blir neste prosjekt basert på en Miller serie, og hva blir resultatet!
300 er i alle fall en av mine absolutte favoritter og jeg gleder meg som en liten unge til å se den igjen 23 mars som også er bursdagen min!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende