Tilbake på 60, 70 og 80 tallet var ikke varulvfilmer ett sjeldent syn, men sjangeren døde litt ut under 90 tallet og det ble egentlig ikke noe futt i den før den første Underworld filmen tok verda med storm. Dens oppfølger gjorde det også meget bra, og i tillegg hadde vi den engelske kultgrøsseren Dog Soldiers. Resten av de få varulvfilmene som har kommet har stort sett vært av en heller laber kvalitet som har terpet på det samme gamle konseptet uten å tilføre noe nytt. I motsetning til disse døgnfluene klarte faktisk Ginger Snaps å opparbeide se en utrolig stor fanskare og den gjorde det også godt nok til å gi oss to oppfølgere. Denne omtalen vil ta for seg den første, men du kan være sikker på at det også vil komme omtaler for de to andre om ikke så altfor mange dagene!

Ginger og Brigitte er to søstre som vokser opp i en liten forstad i England, de to er skolens outsidere med sine merklige klær og deprimerende personligheter. Dagene får de til å gå med å inngå selvmordspakter, planlegge det beste selvmordet og iscenesette disse for å ta bilder. Deres verste frykt er å få mensen og bli kjønnsmodne, de hater alt som har med gutter og andre jenteting å gjøre. Men i det siste har den lille forstaden blitt herjet av en skjult fiende som har drept endel av nabolagets hunder. En kveld hvor Ginger og Brigitte er ute blir de overfalt av dette beistet som fremstår som en forvokst hund. Ginger blir hardt skadet, og dyret blir most av en bil. Men i de påfølgende dagene begynner Ginger å forandre seg. Først får hun mensen, så begynner temperamentet å øke, og hun begynner å bli mer og mer ei rype som får en enorm appetitt på gutter, bokstavelig talt. Brigitte allierer seg med en dophandler for å lage et serum for å kurere Ginger, men kan det være for seint?

En normal varulv film dreier seg om folk som blir forvandlet til varulver, av disse er mannfolka de grusomme, mens kvinnene blir fremstilt som en gjeng sexy skapninger som får blodet til å bruse hos single mannlige seere. Det pøses også på med vold, blod og fancy effekter. Den samme formelen blir brukt gang på gang på gang, og unntakene er sjeldne, men de finnes, og Ginger Snaps er ett av dette. Dette er noe så sjeldent som en lavbudsjett-varulvfilm som har gjort det langt bedre enn mange av hollywood sine millionproduksjoner.
Det første som slår deg ved filmen er den forholdsvis nøkterne stil hvor selve varulvdealen får mindre oppmerksomhet enn du forventet, og det er langt mindre blod, gørre og vold i den, selv om det er nok til å tilfredstille de som bare vil ha en typisk varulvfilm. Som dette duger den også meget godt. Men det er først når du begynner å se litt nærmere på filmen at den virkelig viser sin styrke. For det dreier seg ikke om varulver, men pubertet. Høh tenker du kanskje, men følg med litt nå er du snill. De to jentene Ginger og Brigitte representerer dagens ungdom som føler seg uttafor, du finner de på enhver skole i etthvert miljø, de kler seg annerledes, de oppfører seg annerledes, og ingen vil ha noe med de å gjøre. Hvordan er livet for dem? Nå har vi riktignok ett meget opplysende samfunn som gjør filmer som Ginger Snaps litt fiktive, men det har faktisk vært så ille som i filmen. To jenter, ei på 15 og ei på 16, ingen av de har fått mensen, ingen av de har noen andre enn hverandre, og de tror faktisk at mensen og puberteten er noe ondt som må bekjempes. Når Ginger da blir bitt av en varulv begyner hun å forandre seg, både humørsvingninger og interressen for det motsatte kjønn øker i et farefullt tempo, og de to jentene begynner så vidt å drive fra hverandre. Så hele varulv greia blir faktisk bare en metafor for puberten. Problemene som oppstår grunnet varulvsaken er problemer som er vanlig under puberten. Samtidig handler også denne filmen om det å vokse opp som en av to eller flere søsken, og det forholdet som utvikler seg mellom søsken. Sånn sett fremstår Ginger Snaps som en smart film kontra resten av sjangeren.

Effekter er jo en viktig del av en varulvfilm, og hvor mange ganger har vi ikke ledd oss hert ihjæl av tåpelige dataeffekter som får en varulv til å fremstå som enda mer utroverdig enn hva den er i utgangspunktet? I Ginger Snaps kan du bare glemme å se effekter som i Underworld, glem de fancy dataeffektene, men kos deg med en dose effekter som aldri overgår behovet for dem. Både sminke og figurerdukker og drakter holder ett meget høyt nivå og sklir perfekt inn i filmen. Det er en balanse der som er sjelden i disse filmene. Og med den interresante historien og de gode effektene på plass mangler bare dyktige skuespillere.
Det er her de to jentene Emily Perkins og Katharine Isabelle kommer inn som henholdsvis Brigitte og Ginger. Perkins er ingen kjent skuespillerinne, men hun har hatt som vane å dukke opp i de merkligste roller, alltid den merkelige jenta, og i GInger Snaps er det intet unntak. Hun er fantastisk som den merkelige, innesluttede og spesielle Brigitte som mest av alt ønsker at hun aldri vokser opp, men som også viser en ekstrem søskenkjærlighet for sin søster Ginger. Ginger spilles av Katharine Isabelle, ei jente som kanskje har gjort seg enda mer ubemerket enn Perkins! Men i rollen som Ginger stråler hun omkapp med Perkins. Hun begynner som sin søster Brigitte, men begynner så vidt å forandre seg til en typisk tennåring i blomst. Fra å være anonym og merkelig til  bli ei real sexbombe med en sjuk utstråling. Samspillet mellom de to fungerer helt perfekt, og de begge oser karisma lang vei. Det finnes sikkert skuespillere som hadde passet bedre i disse rollene, men slikt vil du garantert ikke tenke på, for dette er helt knall!

Det er sjelden det har vært så enkelt å skrive en omtale, og det vil sikkert gå ei stund til neste gang. Men faktum er at denne filmen, til tross for å være en smal lavbudgets film, virkelig rocker. Historien i filmen er aktuell for de fleste av os, den byr på eder og galle, godt skuespill, og ikke minst byr den på flere lag og tonnevis med metaforer (sjekk bare ut hvordan filmens tittel reflekterer handlingen!). Dette er simpelheten en overraskelse  av de sjeldne og jeg forstår meget godt at den har blitt en kultfilm. Bare ikke forvent en film i samme stil som underworld, det er to vidt forskjellige sjangere! Når det er sagt; jeg elsker den!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende