Næmen se her ja. Her har vi faktisk en flm som har blitt hypet høyt opp i skyene lenge før den har hatt premiere på norske kinoer, en film med en 12 åring i hovedrollen, og attpåtil foregår hele filmen på spansk. Jeg så liksom for meg to muligheter her. Enten var dette en typisk kunstfilm på spansk (som sikkert villle ha kjeda rævva av meg) eller så var det noe spesielt med den. Uten å avsløre for mye akkurat nå, så kan jeg med hånda på hjertet si at filmen er spesiell om ikke annet!

Ofelia er ei 12 år gammel jente som vokser opp under facismens inntog i Spania under Franco’s diktatur. Hennes far har mistet livet og hennes mor velger å flytte sammen med sin nye kjæreste, den brutale kaptein Vidal som også er far til Ofelia’s ufødte bror. Ofelia selv har aldri brydd seg om politikk eller verda for den saks skyld. Dagene har gått med til å lese eventyrbøker og drømme seg bort. Men når hun og moren endelig kommer frem til Vidal’s gård får Ofelia et altfor dypt innblikk i facismen. Fra nært hold får hun se hvordan Vidal både torturerer og slakter all motstand. En mann som lever kun for troen på facismen uten å stille spørsmål kan ofte fremstå som djevelen selv.
Ofelia forviller seg en dag inn i en mystisk labyrint hvor hun møter faunen Pan, et fabeldyr som kan fortelle at Ofelia egentlig er Prinsesse Moanna av underverdenen, en veden under jorden ukjent for mennesket. En verden hvor fred og glede hersker uten antydning til bekymmer. Men for at Ofelia skal få ta tilbake tronen må hun gjennomføre tre farlige oppdrag før månen er full. Ved hjelp av faunen og sin tro gjør hun alt for å lykkes, men samtidig ser hun stadig vekk mer av ondskapen som hersker rundt hun og hun blir enda mer bestemt på å forlate denne verdenen til fordel for en tilværelse som en prinsesse.

Mye av det jeg har hørt om filmen har tilhørt typen "har’ru røyka noe eller", for når noen kommer å sier at det her egentlig er to filmer i en, og at det spanske språket gjør filmen bedre, ja da er det lov å lure er det ikke? Det å lure litt tror jeg også regissør Guillermo Del Toro gjorde når han bestemte seg for å regissere, skrive manus og produsere denne filmen. Del Toro er som kjent mannen bak den glimrende fantasyactionfilmen Hellboy, en film som ga Del Toro et meget godt rykte som en mann som visste hvordan han skulle fortelle en overnaturlig historie. Selv rådigga jeg Hellboy, men jeg syntes han bomma stygt med Blade 2. Mimic derimot var også en god film når det kom til atmosfære og fortellermåte. Men alt dette er fortid, selv Hellboy som har vært hans beste film er nå fortid. Det er bare å rulle seg over og logre med halen. Eller er det det? Dette kan faktisk være et klassiskt tilfelle hvor anmelderen lever seg helt inn i filmen der og da, hyller den i sin omtale, og angrer som en hund noen dager etterpå.. Spørsmål som "var den virkelig så bra" og "hvordan kunne jeg skrive så mye positivt" dukker gjerne opp. Det gjør det nå også. For, er filmen virkelig bra, eller er det bare jeg som falt for den?

El Laberinto Del Fauno blir markedsført som et slags eventyr for de voksne, traileren viser en faun, og alt av pr filmen får går på det overnaturlige. Men så har vi de som sier at man egentlig får to filmer i en film her. Svaret på dette er både ja og nei.
Denne filmen begynner som et krigsdrama hvor vi får se krigens grusomheter igjennom øynene til den uskyldige Ofelia som lever litt i sin egen verden inntil hun får oppleve grusomhetene på nært hold iform av Kaptein Vidal. Hennes "vei ut" er eventyrene og dette forsterkes jo ytterligere når hun møter denne faunen. Del Toro har laget denne filmen på en sådan måte at man gjerne føler det slik at det er to filmer i en, en film om krigen og en film om Ofelias forsøk på å bli prinsesse av underverdenen. Hm, da er det jo klart da, da har vi to filmer i en. Ja for det må’ru tru se! Det blir vanskelig å skrive dette uten å avsløre for mye, men jeg fikk også følelsen av to filmer i en ganske så lenge. Og det fungerte, jeg fikk følelsen av å se både grusomhetene og ei jente som tok oss med inn i sin eventyrverden, det ble en slags hårfin balansegang der. Men Del Toro er ingen nykommer i gamet og denne filmen er ett godt bevis på at han vet han ville. Iløpet av filmen går disse to "separate" handlingsforløpene over i hverandre og man begynner så vidt å forstå hva filmen handler om. Det går ikke ann å rive vekk øynene, det kan du bare glemme, og tro meg det er verdt det, for slutten av typen "dæggern!!". Slutten gir også rom for å tolke den på to forskjellige måter, men dette er noe du må finne ut av på egenhånd!

Men er Del Toro bare ute etter å tjene penger, få oppmerksomhet, og lage en god film, eller har han et underliggende motiv her? Det tror nemlig jeg. Fra regissørens side er dette en film om frykten for ondskapen, ikke den ondskapen vi leser om i bibelen, men den ondskapen som allerede befinner seg i oss menneskene; evnen til å tro blindt på noe. Del Toro viser med El Laberinto Del Fauno at han er livredd facismen og hvordan den påvirket folk. Hans mål er å vise oss dette nærmest som en advarsel pakket inn i en slags eventyr-krigs-film. Jeg kan jo ikke si annet enn at han har lykkes ganske så godt med dette. For facismen kan på mange måter ligne på nazismen, begge startet som hver sin ideologi som faktisk var positiv, men som av mennesker ble forvandlet til noe grusomt. Så det var faktisk ikke hverken nazismen eller facismen som var farlig, det var folkene som ga den mening og de som lot seg påvirke. Det dreide seg om mennesklig tro på det man hører. I denne filmen blir selve ondskapen personifisert av facist kapteinen Vidal. En ikke direkte ondsinnet jævel, men en mann som tror blindt på facismen og handler deretter uten anger og uten respekt for menneskeliv. Denne gærningen spilles av Sergi Lopez, en spansk skuespiller som har spilt i ganske så mange filmer uten at de har blitt noe spes kjent her på berget. I El Laberinto Del Fauno gjør han en sinnsykt god rolletolkning av Vidal, han får frem at denne mannen er en troende fremfor en ond jævel.

Faunen Pan og et annet "monster" spilles av selveste Doug Jones som begynner å få ganske god trening med dette. Hans forrige glansnummmer var som Abe Sapiens i nettopp Hellboy, og han gjentar denne rollen i den neste hellboy filmen,og han har fått æren av å spille skurken The Silver Surfer i den neste The Fantastic Four. Hm, kan minne litt om Kevin Peter Hall som fikk spille Predator, Bigfoot og endel andre monstre for endel år tilbake fordi han passet så godt. Men, Jones ja. Det er åpenbart at Del Toro har funnet seg en dyktig skuespiller når det kommer til denne typen roller. Han tilførte denne faunen nok personlighet til å virke trovderdig selv om det var en faun.
Maribel Verdu gjør også en god jobb som Mercedes, en husholderske som sammarbeider med rebellene, og som utvikler ett spesielt forhold med filmens hovedperson Ofelia. Og det her man finner høydepunktet blandt skuespillerene. Ofelia blir nemlig spilt av den 12 år gamle Ivana Baquero. For å oppsummere dette veldig fort, så er dette andre gang jeg har sett ei barnestjerne matche Haley Joe Osmond i The Sixth Sense. Første gangen jeg så en som kom opp dette nivået var Dakota Fanning i Man on Fire og Taken. Om unge Baquero følger opp dette har hun en tilværelse som stor stjerne liggende foran seg, men hun er fortsatt ung så muligheten er jo der for at dette var en engangsprestasjon.

Resultatet av all teksten ovenfor er en film som skiller seg utifra mengden ved å kreve litt ifra seeren uten at den blir for tung. Den har en utrolig interresant historie, meget gode skuespillere og den er sterk, iallefall hvis du forstår den. Glem alt tullet du har hørt om at det er to filmer i en, dette er en hel film, den har en helhet man sjelden ser, men man ser ikke dette til og begynne med. Jeg vil faktisk anbefalle denne til alle som liker god film. Jeg vet jeg anbefaller mye rart, ofte for underholdningsverdien. I dette tilfellet kommer underholdninsverdien iform av det filmatiske, filmen er så utrolig god og dyktig laget at man bør få det med seg. Men for all del, mange vil synes at dette er treige greier og at jeg må være en skikkelig tulling som hauser den såpass. De synes jeg bare synd på, for i mine øyne har Del Toro levert en film langt utenom det vanlige.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende