Hjernedød action er noe som blir sett ned på av de fleste som tørr å uttale seg, Men så har vi alle de som heller holder kjeft og koser seg med disse hjernedøde actionfilmene. Vel, jeg elsker hjernedøde actionfilmer og jeg nekter å holde kjeft!

Samantha Caine er mor til ei lita jente på 8 år, hun bor i en koslig liten småby og jobber som lærerinne. Men Samantha har også et lite problem, hun ble "født" for 8 år tilbake på ei strand med klær som ikke var hennes. Alt før denne dagen er borte ifra hennes hukommelse, men en tvsendt juleparade hvor hun blir filmet skal vise seg å sette igang en rekke begivenheter som litt etter litt vil åpne opp mer av hennes hukommelse. Men noen ganger bør kanskje pandoras eske forbli uåpnet? Med hjelp av den smålugubre privatdetektiven Hennessy setter hun ut på en reise for å finne seg selv.

Mitt lille handlingsreferat, kan det høres ut som en slags dramafilm inspirert av Finn Kalvik? Jeg klarte ikke å dy meg, men la meg avskrekke deg med en gang; dette er så langt ifra en kalvik inspirert familiefilm som du kan komme.
Filmen kom i 1996 og gjorde det heller dårlig på kinoene. Akkurat det har jeg egentlig ikke helt forstått, for filmen har i ettertid opparbeidet seg en raskt voksende fanskare og den hadde da også alt lagt til rette for å bli en stor suksess.
Bak kameraet sto selveste Renny Harlin. Nå i 2006 er navnet noe man forbinder med fortiden, men for 10 år tilbake var Harlin en mann kjent for sin store kalkun Cuttrhoat Island som kom i 1995. Men før denne igjen, så var Harlin en annerkjent actionregissør som alltid leverte varene. Det hele startet med Die Hard 2, en film som har blitt diskutert opp og ned, var den bedre enn originalen eller ikke? Det vil jeg ikke prøve å besvare her, men faktum er at den var litt mer grandios og man så tydelig at den ble regissert av en mann med visjoner, en mann med sansen for
grandios action. Harlin fulgte opp suksessen med å stå bak kameraet på Ford Fairlane som var en actionkomedie som gjorde stor furore. Hans neste prosjekt var Cliffhanger med Sylvester Stallone og suksessen var ett faktum. Han var ett friskt pust som hollywood virkelig trengte. Harlin var mannen alle så til for å heftige actionfilmer. Desverre ødelagte Cuttrhoat Island alt. Filmen floppet, og plutselig var Harlin kun kjent for denne fadesen, få brydde seg om de gode filmene han tidligere hadde gitt oss. Etter fadesen med Cutthroat Island har han levert både bra flmer og mindre bra filmer. Selv er jeg stor fan av mindhunters som han regisserte i 2004 og jeg var også fornøyd med Deep Blue Sea ifra 1999. Men alle disse blekner i mine øyne i forhold til The Long Kiss Goodnight.
Jeg visste jo allerede at Harlin kunne lage bra actionfilmer og jeg forventet meg noe grandiost og hardt. Men det var ikke bare harlin som pirret min nysgjerrighet tilbake i 1996. Manuset var skrevet av ingen ringere enn Shane Black. I mine øyne er han en av tidenes desidert beste action-manusforfattere, og han blir ofte referert til som Hollywoods golden boy of action. Det er godt mulig at navnet ikke sier deg noe. Men følg med nå er du snill. De fire Lethal Weapon filmene, predator, the last boyscout, Last Action Hero og Kiss Kiss Bang Bang er alle skrevet av Shane Black. Pluss The Long Kiss Goodnight. Det burde vil å gi mannen ganske så mye cred! Kjennetegnet hans har alltid vært fantastiske actionkomedier, og the long kiss goonight er intet unntak.
Jeg har ikke snøring på hvor mange ganger jeg så denne filmen etter at den kom, men nå er det endel år siden jeg så den. La meg først fjerne all tvil, den var like fordømrade bra nå! Det er lenge sida jeg har kost meg så glugg ihjæl med en actionfilm. De fleste av oss vil instinktivt definere denne filmen som hjernedau action. Ett ofte misbrukt begrep, og det verste er at jeg synes det ikke passer så godt på the long kiss goonight heller. La meg utdype litt. Filmen er nesten to timer lang, den byr på mye dramatikk, mye humor og sinnsykt mange actionscener i toppklasse. Den er pokker så bra laget og den underholder fra start til slutt. Når en regissør lykkes med dette, hvordan kan man da kalle den for hjernedau? Det viser jo bare at regissøren, manusforfatteren, produsenten, skuespillerene og alle andre innvolverte vet hva de driver med.

Filmen bugner som sagt over av fantastiske og ultratøffe scener. En ting er måten
scenene er konstruert på, men disse hadde ikke blitt på langt nær så bra om de ikke hadde blitt fremført av ett knippe dyktige skuespillere.
I hovedrollen finner vi Geena Davis som også var gift med Harlin både under Cutthroat Island og The long kiss goodnight. Mange har sagt så mangt om denne kvinnen, men selv har jeg alltid hatt sansen for hun. I long kiss goodnight gjør hun, i mine øyne, en av sine beste roller noensinne. Hun begynner som den koslig husmoren og forvandler seg til den beintøffe og ultrasexy drapsmaskinen. Hun mestrer begge rollene for å si det mildt! Du kan gjerne si at ekte actionhelter, ja det er stallone og gjengen, men seriøst, i long kiss goodnight er Davis såpass tøff at hun overgår mange av de tøffeste gutta i klassen. Mange holder vel Ripley i alien som den tøffeste kvinnen i filmhistorien, sorry mac, men jeg synes Davis sin rollefigur banker Ripley any day. Det er bare min mening.
Hennes partner i filmen spilles av ingen ringere enn Samuel L. Jackson, en legende innenfor filmens verden som neppe vil pensjonere seg før han går bort. Det har blitt sinnsykt mange filmer med han, og det har da også vært et varierende kvalitetsnivå på disse filmene, men det er sjelden at folk har hatt noe å utsette på hans rolleprestasjoner selv om filmene har vært middelmådig. I the long kiss goodnight er han bare perfekt i rollen som den schabbye detektiven Hennessy. Dere må bare bare se denne rolletolkningen med egne øyne, jeg får ikke forklart det godt med ord. Ett bilde sier tross alt langt mer enn tusen ord.

Skurkene i filmen spilles slettes ikke av noen dårligere skuespillere enn hva heltene gjør. David Morse og Craig Bierko stråler om kapp i dette actionbraket av en film. David Morse er som alltid en klippe og det er sjelden han overgåes så grundig
som han gjør i denne filmen. Craig Bierko har spilt i sinnsykt mye rart, selv har jeg ikke sett så mange av hans filmer. Men filmer som Fear and loathing in las vegas, cinderella man og serien Boston legal er gode eksempler på hva mannen kan. Til tross for at jeg syntes han var strålende i cinderella man, så holder jeg fortsatt en knapp på the long kiss goodnight om jeg må velge en favoritt med han. Han er liksom den perfekte skurken, full av faen, ondskapsfull til tusen, totalt blottet for samvittighet, vittig og cool. Det er en pakkeløsning man sjelden ser. Han og Davis byr på ett par uforglemmelige scener!

Du kan gjerne se denne filmen for å finne feil, og du vil finne de. Den er ikke sånn veldig realistisk, men den er ikke for drøy heller. Kall den gjerne hjernedau, men jeg elsker den for det. Sjelden har jeg blitt så grundig underholdt av en actionfilm, det er langt imellom de. The Long Kiss Goodnight vil for alltid i mine øyne stå som en perle som aldri fikk den oppmerksomheten den fortjente. Glem begrepet Testosteron bombe, dette er ei Østrogen-bome ready to blow! Min anbefalling er klar: skaff deg filmen, sett frem snopet og brusen, len deg tilbake og skru opp volumet. Kos det i nesten to timer og vit at du har sett noe sinnsykt heftig.  Drit i hva andre sier, det er tross alt din egen smak som betyr noe, ikke alle andres. Og ja, jeg er beredt på å bli pepret etter denne omtalen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende