Dette er filmen som virkelig beviste at det var noe nytt på gang. Etter tre filmer hvor hver film overgikk sin forgjenger i forhold til popularitet, budsjett og fortjeneste, så skulle de nå ta litt mer av og vi skulle begynne å ane konturene av en fantastisk fremtid med bond.
SPECTRE har fått tak i to atombomber og holder USA og Storbritania som gisler inntil de får utbetalt en løsepenge sum på svimlende £100 millioner. Iløpet av 7 dager må de to landenes regjeringer sammarbeide om å stoppe SPECTRE, ellers må de beregne seg på å betale så det griner etter.
USA sender sin beste CIA agent for å hjelpe britene. Nok en gang møter Felix Leiter og Agent 07, James Bond hverandre. Denne gangen er spectre representert med den lettere ondskapsfulle Largo og hans team med psykopater.
Bond må ta seg av morderiske kvinner, blodtørstige haier og en enøyd banditt før han kan redde dagen denne gangen, men underveis hører det med en bedre drink og litt sengekos. Bond is back!
Rekkefølgen så langt har vært Dr. No, From Russia With Love, Goldfinger og nå Thunderball. Men i utgangspunktet var det ikke slik. Produsentene Albert R. Broccoli og Harry Saltzman hadde tenkt til å filmatisere Thunderball først. Men det foregikk en krangel om rettighetene til manuset.Mannen det hele gjaldt het Kevin McClory som mente Ian Flemming hadde skrevet sin bok basert på et manuskript han hadde vært innvolvert i. Resultatet var iallefall at Broccoli og Saltzman ventet med Thunderball slik at den ble den fjerde filmatiseringen i rekken, og Kevin McClory ble også brakt med som produsent. Dette var imidlertid den eneste gangen han var innvolvert med de offisielle filmene, men siden han opplevde suksess med Thunderball, så lagde han også sin egen versjon iform av Never Say Never Again noen år senere sammen med sean connery.
Thunderball er på mange måter ett logisk steg å ta for bond serien. Den tar opp mange av trådene fra de forrige filmene og introduserer endel nytt, akkurat slik det burde være. Vi får ett gjensyn med aston martin’en som var med i goldfinger, lettere oppradert med endel ny og praktisk teknikk. Vi får se Q ustyre bond med enda mer avansert og sofistikert ustyr og filmen viser tydelig at den har hatt et langt større budsjett enn sine forgjengere.
Mange savnet kanskje spectre i goldfinger, eller, det gjorde nok mindretallet tror jeg. For det er ikke til å legge skjul på at Auric Goldfinger var en meget interresant skurk som falt de fleste i smak. Men i thunderball er det nok en gang SPECTRE som er hovedfiende. På toppen av organisasjonen sitter fortsatt den mystiske Number One, som sist gang spilt av Anthony Dawson med en annen mans stemme; Eric Pohlmanns!. Det fungerte jo ypperlig i From Russia With Love, og det fungerer ikke noe dårligere her. 
Jeg synes det var greit at Bond hadde en slags hovedfiende iform av en stor organisasjon, det ga ett godt utgangspunkt for en rød tråd og nye fiender hver gang. Iallefall sånn for ett par filmer, dette skulle jo forandre seg en gang senere, og dette med god grunn. Men mer om dette når vi kommer så langt.
Denne gangen er det Largo som er spectre’s ansikt utad. Nydelig spilt av Adolfo
Celi. Passelig gal, kald og ondskapsfull. En helt grei bond skurk og en absolutt verdig motstander for vår helt. MEN, han var ingen stor evolusjon fra Auric Goldginer og hans stumme livvakt. Desverre kan man vel si, selv om Celi gjorde en formiddabel jobb.
Mer interresant var det å se at vi denne gangen fikk ei bond-babe på den onde siden. I Dr No
hadde vi jo kun Honey Ryder som var uskyldig og snill. I FRWL var det jo Daniella Bianchi som var den snille piken, mens den slemme piken, vel, slemme
kjerringa var ei godt voksen dame på grensen til å bli kalt gammal hurpe. Mens i Goldfinger var bond baben i utgangspunktet slem for så å bli omvendt av james bond. I Thunderball tok konseptet ett steg i riktig retning og serverte oss Fiona Volpe. En eksplosiv kvinne med utseendet i orden og med null planer om å bli snill pike. Hun slår også en spøk om nettopp Pussy Galore ifra Goldfinger. Den går på at bond ikke skal klare å omvende hun. Men for all del, bond møter da også en snill pike han nedlegger med den største selvfølge. Helt by the book.
Til tross for at også Q (desmond Llewelyn), M (bernard lee) og Moneypenny (lois maxwell) blir spilt av de samme skuespillerene også denne gangen, og filmen hadde ei slem dame, og bla bla bla som er standard for bondfilmer, så var det så mye ved thunderball som var så langt unna hva vi så langt hadde fått servert.
I goldfinger byttet de ut regissør Terrence Young med Guy Hamilton. Det ville kanskje ha vært logisk å benytte seg av Hamilton nok en gang med tanke på hvor stor suksess Goldfinger gjorde, men av årsaker som er for meg totalt ukjente, så valgte de å bringe tilbake Terrence Young for å regissere. Det var nok ingen dum ide det nei. Man kan faktisk øyne filmatiske forskjeller mellom Hamilton og Young. De to hadde hver sin stil og Young var nok den som tørte å eksprimentere mest sånn i begynnelsen av filmserien. Thunderball byr på fantastiske undervannscener, ca 20% av filmen er filmet under vann, og ifølge ryktene er dette en rekord som står seg den dag i dag.
Flertallet av actionscenene er også under vann, og disse er av såkalt spitzenklasse. Man kan ikke annet enn å la seg imponere over både det visuelle og det tekniske. Men det er fortsatt 80% som foregår på land. Og Bond is back, no doubt about that my friends. Det pøses på med tørre og vittige kommentarer og bond er like kul som alltid. Men for første gang siden Dr No så dagens lys, så synes jeg ikke at Connery klarte å utvikle karakteren noe særlig, det ble litt by the book. Ikke at han leverte en dårlig prestasjon, så absolutt ikke, men det ble som sagt ingen evolusjon ifra de foregående filmene. Nå hører det også med til historien at man ikke kan kreve at en skuespiller skal klare å utvikle en karakter i store steg for hver film som kommer. Det ville jo ha betydd at bond nå i sin 21 film som står på trappene, burde ha vært en dypere karakter enn hamlet! 
Husker dere felix leiter da? CIA agenten som blir venn med bond og som vil dukke opp med jevne mellomrom i de fremtidige bondfilmene? Han er vel den rollefiguren som har blitt spilt av flest skuespillere. Denne gangen var det Rik Van Nutter (det er ikke pent å le av navnet til folk!) som fikk æren. Jeg syntes han gjorde en god figur jeg, selv om han ble kanskje litt vel rolig og behersket til tider. Uansett er Nutter en av de bedre som har fremstilt leiter.
En annen viktig forskjell mellom thunderball og forgjengeren var spilletiden. Denne økte i takt med suksessen og Thunderball var så langt den lengste bond filmen med sine 2timer og noen få minutter. Personlig synes jeg at det var kanskje litt drøyt. Det blir litt mye fokus på ting jeg mener de kunne ha klart seg uten. Joda, det er fasinerende å se mange undervannscener, men det virket som om de prøvde litt for hardt å vise oss hvor fantastisk det var under vann. Det ble ett lite tempoknekk til tider.
Thunderball er ikke bond seriens høydepunkt, men den er så absolutt verdt å se på grunn av sine fantastiske undervannscener, tørrvittige humor, gode skuespillere og heftige actionscener. Det er tross alt bond vi snakker om, man vet hva man får levert.
Hm, det slo meg at jeg innledningsvis nevnte at vi med thunderball skulle begynne å se konturene av en fantastisk fremtid med bond. Fantastisk i den formening at filmene ble mer og mer fantastiske med tanke på handling og effekter. De tre første holdt seg godt på landejorda, thunderball tok oss under vann, de neste skulle by på mye rart! hehe. Stay tuned and stay enjoyed! I know i am!

Ingen kommentarer In " [Filmomtale] James Bond: Thunderball (1965) "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
mars 22nd 2008 at 3:17 am
Ja , undervannsscenene var nok fasinerende i sin tid men som du sa : slakker pacingen på filmen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende