Hvis jeg sier "Paul W.S. Anderson", hva tenker du da? Flertallet ville ha svart noe sånt: "pokkern heller, han kan ikke lage film", "nei, ikke snakk om, han ødelagte AvP", "tidenes dårligste regissør". Positivt ikke sant? Joda, mannen har opparbeidet seg et frynsete rykte, men det var en gang han regisserte en film som for mange den dag i dag står som en av de bedre grøsserene som har kommet fra hollywood.

Kaptein Miller leder ett redningsteam som har en lei tendens til å bli kalt inn når ting har gått virkelig galt. Denne gangen gjelder det romskipet Event Horizon. Ett skip som forsvant for syv år siden. Ifølge den offisielle rapporten ble hun sprengt, men alt er ikke slik det ser ut.
Med seg på oppdraget må Miller ta med doktor Weir, mannen som bygde Event Horizon. Det skal raskt vise seg at Weir og Event har ett forhold som ikke er helt sunt for resten av laget.
For Event var ikke bare ett hvem som helst fartøy. Selve hjertet i skipet var en maskin som kunne lage ett sort hull, og denne maskinen ble skapt av Dr. Weir. Men om man kødder med naturlovene, så er man garantert å få svi for det. Event horizon var ett fartøy når det forsvant, men det har brakt med seg noe tilbake, en livsform fra ett sted inget menneske vil være. liberate tutemae ex inferis – Save yourself from hell!

Utgangspunktet er jo genialt, dere har vel hørt uttrykket "in space, no one can hear you scream"? Dette er meget beskrivende for event horizon. Handlingen tar sted i året 2047 og på et romfartøy. Ombord på dette fartøyet har en vitenskapsmann klart å lage ett svart hull og det er mye som tyder på at skipet har vært i helvete og brakt med seg en livsform tilbake. Sånt kan det bli mye gørr og dævelskap ut av!
Mange tenker kanskje på alien nå? Romskipet og en ukjent livsform? I så fall er dere ikke helt på jordet. Ja, man kan dra visse likheter. Både alien og event tar sted i rommet og begge dreier seg om en ukjent livsform. De begge har med redningslag som må sloss for livet, og de begge klarer noe som man sjelden opplever i en sci fi film, de skremmer vannet av deg til tider. Alien med sine monstre dreier seg mer om effekter og action og morro, mens event går i en litt annen retning. Det blir en
slags spøkelsehus historie ombord på ett romskip. På en måte. Vel, det er kanskje ikke helt korrekt, men det er dog en bra sammenligning synes nå jeg. Uansett, noe av det viktigste som gjorde alien så bra var jo nettopp filmens upåklagelige atmosfære. Ridley Scott og James Cameron visste hva de drev med! Mange vil nok nå reagere siden jeg sammenligner Paul Anderson med disse to levende legendene, men prøv å les litt til før du sender meg ei brevbombe.
Ja, Anderson har slitt i det siste, og mange av hans filmer kunne med stor fordel ha blitt laget på en annen måte. Men, mange sammenligner han med den tyske tobeinte katastrofen Uwe Boll, en mann som har tatt på seg oppgaven med å ødelegge spill-til-film produksjoner. Jeg vil imidlertid ikke ta det så langt siden jeg faktisk har sansen for filmene til Anderson. Men nok chit chat. Med Event Horizon beviste han at han kan faget sitt og at det går ann å ha litt flaks. Alt dreier seg som sagt om atmosfære og skal man først lykkes her, så er det mye som må fungere. Omgivelsene, musikken, dialogen, skuespillerene, effektene, kort sagt må det være en symbiose av det perfekte slaget. Det hjelper ikke å ha alt på plass om man for eksempel har ett soundtrack som hadde hørt hjemme i en tennåringskomedie.
Omgivelsene er da også høyst godkjente. Selve fartøyet Event Horizon er skremmende nok i vanlig tilstand, bedre blir det ikke av alt blodet og gørra som henger på veggene. Musikken er ikke å forsaken, den er tross alt produsert av Michael Kamen! Men så begynner morroa, effekter og skuespillere.

I hovedrollene finner vi Laurence Fishburne og Sam Neil. Rundt seg har de
skuespillere som Kathleen Quinlan, Jason Isaacs og Sean Pertwee. Selv om dette kanskje ikke er deres beste rolleprestasjoner, så er det ikke så langt ifra. Jeg ble rett og slett imponert over hvor godt disse skuespillerene fungerte sammen. Det skaper en helhet som igjen lar publikummet konsentrere seg om filmens helhet og ikke hver enkeltprestasjon.
Fishburne er like tøff som vi er vant til i rollen som kaptein Miller. Og tøff, det trenger han å være. For Sam Neil er en mann som har spilt satans sønn i the omen 3 om jeg ikke husker helt feil, og i event horizon får han spille noe langt verre. Det er en fryd å se denne mannen gå fra intelligent forsker til å bli, vel, ikke svigermors drøm (selv om de fleste svigermødre sikkert hadde fortjent en sånn svigersønn ;o) )
Jason Isaacs er en sånn mann som du legger merke til når du ser han, men som du aldri husker navnet på. Han leverte oss knallprestasjoner i The Patriot hvor han spilte imot Mel Gibson, han har også medvirket i gode filmer som Black Hawk Down, Dragonheart og Armageddon. Samt at han har spilt i diverse Harry Potter filmer, filmer jeg nekter å si noe positivt om akkurat nå! I event horizon er han bare fornøyelig å se på.
Sean Pertwee er også en fyr som har gitt oss mye bra. Equilibrium, Dog Soldiers og 51st state. Tre knallgode filmer. Og han gjør slettes ingen dårligere rolle i event enn i de andre. Han har også mange av filmens beste kommentarer.

Men nå er det på tide å skrive om effektene, det er så kongekult, og jeg tviler på at jeg klarer å beskrive hvor heftig det faktisk er, men jeg skal da jaggu meg prøve. Når du ser en spøkelsehusfilm, så forventer du å få se endel bra effekter, men hva er
egentlig viktig å ha med? Skal man vise fortidens hendelser i lange flashback og dermed gi publikummet en god forklaring, eller skal man gjøre ting litt annerledes? Event gjør det annerledes. Disse flashbacksene er ikke spesielt hyggelige, de er rett og slett forjævelige. Og de er korte. Man ser bare akkurat nok til å bli skremt og til at magen begynner å knyte seg, Disse scenene er IKKE for sarte sjeler!

Har filmen så noen feil? Ja den har det desverre. Jeg har vanskelig for å tro at produsentene hadde den helt store trua på filmen, det ser man på det ferdige resultatet for den kan virke litt amputert om man tenker over det. Joda, de korte flashbackene fungerer ypperlig og filmen er atmosfærisk og skremmende. Men det ble også skutt endel scener til som enn så lenge ikke  har blitt gitt ut. Anderson har selv ytret ett ønske om å få lage en director’s cut hvor han kan bruke bortklipt materiale for å gi oss en enda mer skremmende film. Skjer det, så tror jeg faktisk filmen blir perfekt. Den har nesten alt, den mangler bare det lille ekstra for å gjøre den tidløs.
Andre bakdeler? Det er ett par av figurene som kan bli litt stereotpyiske om dette er noe du pleier å legge merke til. Men bortsett fra dette, så er dette en krutegod grøsser som låner sjelen din i 96 minutter. Så hvorfor sitter du her og leser min omtale? Se å putt plata i spilleren og kos deg istedet!!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende