De fleste har vel fått med seg med min omtale av The Crow med Brandon Lee. Ganske så positiv, en helt knall film som for alltid har gjort ett dypt inntrykk på meg med flere. Sånn suksesser får sjelden stå i fred, og oppfølgerene kommer på rullende bånd. Men er det ette litt vel pretensiøst å lage en oppfølger til The Crow?

Det har gått noen år siden Eric Draven vendte tilbake for å hevne mordet på seg selv og sin kjære. Mye har forandret seg på denne tiden. Sarah har vokst opp og byen har gått ad helvete. Fra å være the city of angels har LA nå blitt the city of drugs, alt er styrt av den nådeløse Judah Earl.
Et av hans offer er Ash. Sammen med sin sønn ble de brutalt drept uten grunn. Men ett år etter udåden vender Ash tilbake. Om Judah ga Ash ett helvete, så var det ingenting i forhold til hva Ash er klar for å gi Judah.

Jeg husket denne filmen som en til dels grei affære. Men, jeg må innrømme at jeg nå er bomba sikker på hukommelse er roten til sinnsykt mye forvirring her i verda.
Dette skulle være en oppfølger. En oppfølger har i mine øyne to veier å gå. Den ene vil være å følge opp historien fra foregående film, den andre vil være å lage en helt ny historie som er i tråd med konseptet til forgjengeren. Enkelt og greit ikke sant? Men så har vi de tilfellene hvor dette ikke forekommer. Istedet lages det en blanding. For det er nettopp dette The Crow 2 er, en blandingsaffære. I utgangspunktet er den en oppfølger, den tar for seg tiden etter Eric Draven. Vi møter en voksen sarah og vi får se hvordan byen har utviklet seg. Men så begynner det å skurre litt. Greit, jeg er helt enig i at man må ha med the crow konseptet som innvolverer ett urettmessig drap og at den drepte kommer tilbake for hevn. Det hører jo med. Men i denne oppfølgeren er det også mye annet som returnerer. Akkurat det har gitt meg ett par gråe hårstrå. På mange måter er denne filmen skremmende lik sin forgjenger. Det virker som om regissør Tim Pope og manusforfatter David S. Goyer har vært misfornøyde med originalen (but i can’t understand why) og dermed satt seg som mål å forbedre den.
Mange scener virker som kopier, seriøst, man får så sinnsykt deja vu i denne filmen. Vi har en hovedskurk, vi har hans gærne hjelpere som er veldig like de ifra eneren men mye dårligere gjennomført,  og vi har mange trivielle saker som er omtrent blåkopiert. Her har de feila grossalt desverre.
Hovedskurken spilles av Richard Brooks, en herremann som har holdt seg hovedsakelig til tv serier. Fortsett med det du, så blir jeg fornøyd vettu. Problemet er at han prøver å være en slags Michael Wincott versjon 2. Joda, han har en til dels kul stemme, men resta? Nei takk. Det ble så tamt kontra Wincott. Sånn er det med hele gjengen av skurker. Bleke kopier av de fra den første crow filmen. De har til og med prøvd å kopiere hu asiatiske berta fra den første filmen, men lagt til en liten vri. Her er denne rollefiguren delt opp i to. Den ene personen er den synske dama, og
den andre er ei småsexy slem asiatisk berte spilt av Thuy Trang. Jeg likte hu Thuy, men så har jeg alltid hatt sansen for asiatiske bad girls på film da.
Uansett, lystpunkt blandt the bad guys? Mulig ett. Iggy Pop. En sjokkrocker jeg har null erfaring med. Det eneste jeg har fått med meg er at musikken suger, og han sniffet en del pulver iløpet av sin karriere. Vel, i og med at han egentlig ikke gjør så mye annet enn å sniffe og leike idiot i denne filmen, så gjør vel han en troverdig rollefigur med tanke på hans eget liv.

Blandt the good guys finner vi imidlertid ett aldri så lite lyspunkt. Hovedrollen, altså the crow himself spilles av Vincent Perez. Han er riktignok langt ifra så god som Brandon Lee, men han duger.  Det samme gjelder forsåvidt Mia Kirshner i rollen som den voksne Sarah. Mia er foresten mest kjent for sine roller i seriene 24 og The L Word, hvor hun i sistnevnte spiller lesbisk. For oss gutta er nok dette en serie hvor hun faller mer i smak enn i the crow, men det er en helt annen historie..

Er filmen bare tragisk dårlig? Både ja og nei. Den suger om den prøver å være en remake. Den suger om den prøver å være en oppfølger siden den virker mer som en remake, en dårlig en således. Men om du så kun denne filmen, altså om originalen med Brandon Lee ikke eksisterte, så er jeg ikke så sikker på at denne filmen ville ha sugd så hardt. Den er mørk og dyster. Og historien om the crow er jo heftig. Men for oss som har sett originalen er det klin umulig å ikke sammenligne. Desverre. Hvor den første bydde på exellent skuespill, utrolig god historiefortelling og mange tårefremkallende scener, så blir oppfølgeren litt under middels actionfilm som mangler sjelen til den første.

Er den verdt å se? Vel, om du har sett den første og vil se alt av the crow, så er den jo det. Men vil du gå glipp av noe om du hopper over den? Nope. En høyst middelmådig film som vi ikke trengte. Middelmådig vil da bety at den holder så vidt hodet over vannet. Men om du ser den to ganger, så vær du sikker på at den drukner!!

Karakter: 2 av 6

Denne omtalen kan også leses hos FILMFORUMMET.NO

Tips oss hvis dette innlegget er upassende