Søta Bror har jo gitt oss mye bra i de siste årene. Vi har latt tusenvis av kroner gå opp i billig røyk, vi har badet i billig alkohol, og vi var har kost oss med vackra flickor ifrån sverige. Og i det siste har jo deres nyvalgte regjering bydd på forholdsvis mye god underholdning iløpet av en meget kort periode. Men mer relevant er det at sverige faktisk har en filmproduksjon det står respekt av. Fucking Åmål, Lilja 4ever, Noll Tolerans, Ânglagård, beck, er bare å velge. Men, svensk vampyrfilm? Eller, nordisk vampyrfilm overhodet? Hvor ofte ser’u det a?

Legen Annika tar med seg 17 årige datter Saga og flytter til Norrbotten langt nord i Sverige. Til tross for at det er mørketid, og kaldt som pokkern, så har norrbotten mye å by på. Vel, de har en ting i Annikas øyne, og det er forskeren Gerhard Becket. Han er spesialisten over alle, og hun er full av beundring. Hun øyner også et håp om å lære i fra den beste. Men Annika er kanskje ikke helt klar for leksjonen Gerhard har å tilby.
Gerhard på sin side driver på med et aldri så lite eksperiment som innvolverer noen små søte og røde piller. Helvetet bryter imidlertid løs når Saga drar på fest; en av ungdommene har nemlig rappet disse mystiske pillene. Plutselig er Saga omringet av vampyrer, og det er en måned til sollyset dukker opp!!
Norrbotten går inn i depresjonens mørketid, dets innbyggere vil imidlertid neppe komme ut av den!

Svensk vampyrfilm er noe vi så vidt meg bekjent aldri har fått servert før, og det er kanskje like greit. Det er jo ingen hemmlighet at en vampyrfilm trenger gode effekter og dermed litt budsjett, og ikke minst, folk som vet hva de driver med. Og det er et like velkjent faktum at norden ligger milevis bak hollywood når det kommer til budsjetter og erfaring. Så det er kanskje like greit at det ikke har kommet en nordisk vampyrfilm før nå. Selv om den svensk da. For vi nordmenn skal jo ha noe imot sverige. Derfor blir dette en litt småvanskelig omtale å skrive.

Vi har jo alle en slag oppfatning av hva en vampyr film bør inneholde. Ting som deilige damer, blod, gørr, dævelskap og forførelse bør jo inngå. Ting som igjen hollywood har vært flinke til å servere oss, dog uten å alltid lykkes. Men svenskene da, de er og forblir et særegent folk som liker å gjøre ting på sin måte. Det gjelder så absolutt Frostbiten. Regissør Anders Banke gir virkelig fingeren til hollywood med denne produksjonen. En forførende dracula er byttet ut med en motbydelig, stygg og fæslig svensk doktor-vampyr i hvit frakk. Eh, jaha ja. De deilige vampyrdamene er byttet ut med en bunch svenske ungdommer. Og du kan jo tru du får se vakre og mystiske steder. Å nei du, her dreier det seg om ei lita puslete bygd langt nord i sverige. Kan faktisk minne litt om Trøxas, bare enda mindre! Pluss at Trøxas har sol!!

Jeg var kanskje ikke i partyhumør når jeg første gang hørte om denne filmen. Skulle liksom søta bror lage en vampyrfilm? Og bedre ble det ikke når de første reaksjonene begynte å rulle inn. Men, partyhumøret ja, det kom når jeg fikk sett traileren. To dager etter har jeg nå sett filmen. I am amazed, i truly am.
For Anders Banke kunne ha gått realt på snørra her. Oddsen var så absolutt imot han. Skulle svensk filmindustri som har null erfaring med vampyr filmer, og minimalt med erfaring fra thrillere, lage en vampyrfilm? Skulle de da prøve å kopiere hollywood (som igjen er en mester innenfor kopieringens kunst, og de samme som vil ta rotta på alle som kopierer filmer!), eller skulle Anders og gjengen finne på noe nytt? En slags "Anders Banke’s Vampires goes to Norrbotten"? Det ble det sistnevnte. Det mine venner, det er jeg sjeleglad for. FIlmen er langt ifra perfekt, men den er overraskende bra.
Ikke en gang, under hele filmen, tar den seg selv høytidelig. Det dreier seg som selvironi, humor og gørr. Anders og gjengen har åpenbart innsett at de ikke har hatt stor nok budsjett, eller ressurser tilgjengelig for å lage en slags hollywood-vampyrfilm. Istedet pøses det på med gørr, dævelskap og beksvart humor. Jeg klarte ikke å unngå å trimme lattermuskelene. Det er så utrolig mange gode scener i denne filmen, ett par fremstår som rene parodier på diverse hollywood affærer. Ta for eksempel middagsscenen og bikkjene, gjennomført genialt!.

Effektene er også milevis bedre en fryktet og forventet. Til tider kan man selvfølgelig se at dette er low budget kontra hva vi er vant med, men noen scener holder ett såpass høyt kvalitetsnivå at de fint kan konkurreresammenlignes med hollywood. All ære til Anders og gjengen for dette!
I tillegg til effektene finner vi de berømte skuespillerene. Eller, de ukjente skuespillerene blir det vel. Selv har jeg aldri hørt om noen av de, men mange av de har spilt i småkjente svenske filmer. I Frostbiten gjør de alle en god innsats. Det hersker en balanse blandt de, og ingen prøver å vise seg frem utover det de er ment å gjøre.
Og jeg bare må få nevne at Grete Havneskôld er ei utrolig søt jente som lyser opp norrbotten som er omsvøpt i mørke! ;o)

Jeg tror nok jeg skal avrunde nå, og heller be deg om å se den. Om du har glemt hva du får, så pugg følgende nøye: Blod, gørr, beksvart humor, bra effekter, gode skuespillere, halvannen time underholdning. Bare husk å koble ut den kritiske delen av hjernen, for historien er som sagt syltynn. Pillespisende vampyrer som snakker med dyr og elsker å feste. I norrbotten. I en svensk film. Som sagt, syltynt utgangspunkt, men pokker så underholdende.

Karakter: 4 av 6

Tips oss hvis dette innlegget er upassende